drønne - Det Norske Akademis ordbok

drønne

verb

MODERAT BOKMÅLdrønnet, drønnet, drønning

preteritum

drønnet

perfektum partisipp

drønnet

verbalsubstantiv

drønning

FULL BOKMÅLSNORM

UTTALE[drø`n:ə]

ETYMOLOGI

i denne betydningen fra tysk dröhnen; i denne betydningen jf. islandsk drynja 'raute; lyde dypt og hult', dansk drøne og svensk dröna 'raute langtrukkent'

BETYDNING OG BRUK

gi en kraftig, hul, buldrende lyd (med gjenlyd)

EKSEMPLER

kanonene, tordenen drønnet
drønnende rockemusikk

SITATER

trompeter og basuner drønte som Sarpens hule vand

(Henrik Wergeland Samlede Skrifter I 350)
jorden drønner under hans hæl

(Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 334 1873)
i morgen er det søndag. Klokkeslagene fra Petrus kirke vil drønne, de dunker søndagen inn gjennom veggene

(Bjørg Vik Små nøkler, store rom 120 1988)
[han] så nedover elva, på det drønnende stryket hvor elva delte seg i to

(Sondre Midthun Kom aldri nærmere LBK 2011)
det kommer stridsvogner drønnende mot oss

(Pål Gerhard Olsen Fredstid LBK 2000)

1.1

med formelt subjekt

SITATER

hun [skrek] efter ham, så det drønede ned gjennem hulvejen

(Bjørnstjerne Bjørnsons fortællinger 334)
det drøned i hele huset, naar manden med sjøstøvlerne tog en sten af gaden og slog i væggen

(Alexander L. Kielland Skipper Worse 104 1882)
overført

de drønner hult av tomme ord, den mands sonetter

(Hans E. Kinck Den sidste gjest 53 1910)
det drønner fosser i loddrette juv

(Gunnar Larsen Bull 167 1938)
det drønnet fra seksti, sytti kanoner ute på øya

(Torill Thorstad Hauger Lincolns blå soldat 24 1990)
et lyn blaffet et sted ute over fjorden og like etter drønnet det på ny mellom husveggene

(Rune Christiansen Intimiteten LBK 2003)
det blåste så det drønnet

(Gaute Heivoll Før jeg brenner ned 34 2010)