Det Norske Akademis Ordbok

plugg

plugg 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; pluggen, plugger
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
pluggen
ubestemt form flertall
plugger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[plug:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra middelnedertysk plugge 'tapp'; jf. svensk plugg
BETYDNING OG BRUK
INNHOLDSFORTEGNELSE
1 
nagle, pinne, kile eller annen propplignende gjenstand til å feste noe med eller fylle, lukke hull, åpning
2 
fagspråk
2.1 
gjenget metallstykke til å skru inn i rør e.l. for å lukke det
2.2 
båtbygging
 tremodell i full størrelse som sammen med støpeform brukes til å støpe båter
2.3 
teknikk
 endestykke på kabel for tilkobling til apparat
3 
teknikk
 tennplugg
4 
overført, muntlig
 undersetsig, tettvokst gutt (eller mann)
5 
overført, muntlig
 ugemyttlig person
; tverrdriver
1 
nagle, pinne, kile eller annen propplignende gjenstand til å feste noe med eller fylle, lukke hull, åpning
 | jf. lenseplugg, skoplugg, teltplugg
SITATER
  • jeg sparket skoen af og bad Henrik banke pluggen ned med en sten
     (Sigrid Undset Fru Marta Oulie 73 1907)
  • pluggene i teltkappen sattes i, og Wisting krøp ind og satte stangen paa plads
     (Roald Amundsen Sydpolen II 4 1912)
  • Pasteur [byttet] tålmodig ut bomullspluggen [som han brukte som filter] med en plugg av asbest, et uorganisk stoff
     (Henning A. Lien Louis Pasteur 66 1972)
2 
fagspråk
2.1 
gjenget metallstykke til å skru inn i rør e.l. for å lukke det
2.2 
båtbygging
 tremodell i full størrelse som sammen med støpeform brukes til å støpe båter
2.3 
teknikk
 endestykke på kabel for tilkobling til apparat
SITAT
  • på med power og standby … og så inn med pluggen
     (Morten Jørgensen Kongen av København 281 1997)
3 
teknikk
 tennplugg
SITATER
  • pluggen får gjerne skylden hvis en bilmotor hoster og fusker
     (Bergens Arbeiderblad 1968/159/6/1)
  • [han] tenkte han snart fikk sjekke plugger, bytte olje og filter. Begynne å ta vare på bilen
     (Levi Henriksen Snø vil falle over snø som har falt 252 2004)
UTTRYKK
tenne på alle pluggene
muntlig, overført
 fare opp i sinne
; eksplodere
  • jeg tente på alle plugga: – Hva faen er det du sier!
     (Kjell Askildsen Hverdag 17 1976)
  • professoren tente på alle plugger [da man ikke ville slippe ham inn], hvorpå han og Brita ble eskortert inn på første klasse
     (Nils Johan Ringdal Georg Valentin von Munthe af Morgenstiernes forunderlige liv og reiser 678 2008)
4 
overført, muntlig
 undersetsig, tettvokst gutt (eller mann)
EKSEMPEL
  • en kraftig plugg
SITATER
  • han hadde slitt som de andre paa Jættesti siden han var en plugg stor
     (Johan Falkberget Fimbulvinter 10 1919)
  • en sterk plugg av en gutt
     (Nationen 1933/68/4/1)
  • en plugg i rød- og svartrutete Alaska-jakke kom inn
     (Jon Michelet Hvit som snø 42 1980)
  • av fremtoning er Johannes Brahms småvokst og bredskuldret, en plugg
     (Dag Østerberg Brahms LBK 2003)
5 
overført, muntlig
 ugemyttlig person
; tverrdriver
SITAT
  • jeg kjendte denne som en klodset plug af en gut, hvem jeg ikke kunde vente mig videre hygge af
     (Nicolai Ramm Østgaard En Fjeldbygd 92 1852)