Det Norske Akademis Ordbok

helle

Likt stavede oppslagsord
helle 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; hellen, heller
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
hellen
ubestemt form flertall
heller
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[he`l:ə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt hella, avledet av hallr 'stein'
BETYDNING OG BRUK
INNHOLDSFORTEGNELSE
1 
flat steinskive (av skifret bergart eller kunstig materiale)
; berghelle
1.1 
(stein)skive lagt som trappetrinn utenfor ytterdør
; dørhelle
1.2 
steinskive brukt som dekke, brolegning e.l.
; belegningsstein
1.3 
sjelden
 (forholdsvis) jevn bergflate
2 
dialektalt; som sisteledd i sammensetninger
 fast og hard flate, bunn (av annet stoff enn stein)
3 
(rund) jernskive til å steke (lefser, flatbrød o.l.) på
; bakstehelle
; takke
1 
flat steinskive (av skifret bergart eller kunstig materiale)
; berghelle
 | jf. granitthelle, steinhelle, bruddhelle
EKSEMPEL
  • bryte heller
SITATER
  • jevnlig satte [han] seg der oppe på hellen
     (Tor Ulven Avløsning 152 1993)
  • dette går ikke an, ikke med en helle av denne størrelsen, denne er ikke mulig for noe menneske verken å løfte eller bære
     (Britt Karin Larsen Som steinen skinner LBK 2011)
1.1 
(stein)skive lagt som trappetrinn utenfor ytterdør
; dørhelle
 | jf. terskel, tram
SITATER
  • katten ligger doven ud på hellen
     (Bjørnstjerne Bjørnsons fortællinger 234)
  • han tok skrittet mot døra, stanset for lyden av steg på hella utenfor og var skrittet tilbake igjen idet det banket på
     (Nils Johan Rud Gammel manns Høysang LBK 1990)
  • i garasjen henter jeg bensin og olje og plasserer alt på hella foran døra
     (Per Petterson Ut og stjæle hester LBK 2003)
1.2 
steinskive brukt som dekke, brolegning e.l.
; belegningsstein
 | jf. fortaushelle, hagehelle, takhelle; jf. også hellelegge
EKSEMPLER
  • belagt med heller
  • hellene i hagen
SITATER
  • [den gamle snø] sivet under hellerne og ned i kjælderrummet
     (Bernt Lie Mot Overmagt 243 1907)
  • [hun] løftet en helle bort fra en åpning bak noen busker
     (Jan Kjærstad Kongen av Europa LBK 2005)
  • hun går opp gangstien …, hun snubler nesten i en løs helle
     (Line Baugstø Kvinnen i den lille gondolen LBK 2002)
  • jeg [triller] sykkelen ut på hellene foran postkassen
     (Tom Henning Dalbak Spinn LBK 2000)
  • en gang gikk jeg barbent og tråkket på en bie som lå i gresset mellom hellene
     (Espen Hauglid Ikke nå LBK 2000)
  • de oppvarmede, tørre hellene foran inngangspartiet
     (Geir Pollen Når den gule solen brenner LBK 2002)
  • her og der er hellene sprukket og det stikker velvoksne dusker av gress opp mellom dem
     (Pernille Rygg Det gyldne snitt LBK 2000)
1.3 
sjelden
 (forholdsvis) jevn bergflate
 | jf. helleristning
SITAT
  • [det] satt … ingen på hella under den vesle bekkfossen
     (Nils Johan Rud En fremmed i speilet LBK 1993)
2 
dialektalt; som sisteledd i sammensetninger
 fast og hard flate, bunn (av annet stoff enn stein)
 | jf. aurhelle
3 
(rund) jernskive til å steke (lefser, flatbrød o.l.) på
; bakstehelle
; takke
SITATER
  • [man lager] selv sit brød og steger det på hellen
     (Bjørnstjerne Bjørnsons fortællinger 213)
  • det sivet alltid en tynn ring av røyk opp omkring leivene på hella når de begynte å skrumpe sammen og bli korngule
     (Hans Herbjørnsrud Vi vet så mye LBK 2001)