Det Norske Akademis Ordbok

velte

Likt stavede oppslagsord
velte 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; velten / velta, velter
genus
maskulinum / femininum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
velten / velta
ubestemt form flertall
velter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ve`ltə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
til velte (verb)
BETYDNING OG BRUK
INNHOLDSFORTEGNELSE
1 
dialektalt
 veltet stilling
; velt
2 
dialektalt, landbruk
3 
noe som har, er veltet over ende
3.1 
særlig skogbruk
 haug, stabel av tømmerstokker (som skal kjøres bort eller veltes ut over en skråning eller fjellside)
3.2 
haug, dynge, masse som har veltet seg sammen, som velter seg, ruller seg, filtrer seg sammen
3.3 
litterært
 bølge av fremveltende masse, hop e.l.
4 
særlig skogbruk
 sted, plass, område hvor tømmerstokker er lesset av og samlet (for videre transport eller for foredling)
5 
fjellside, bratt dalside eller styrtning hvor tømmerstokker veltes, rulles utover
dialektalt
 veltet stilling
; velt
UTTRYKK
ligge å velte
 (jf. dialektalt (å) gruve 'i nedbøyd stilling, nesegrus', se grue)
ligge i veltet stilling
; ligge (veltet, over ende) på ryggen
  • de [oppdaget] en stor fisk ligge å velte i vannskorpen på en grunne
     (Romerikes Blad 18.06.1962)
dialektalt, landbruk
noe som har, er veltet over ende
 | jf. rotvelte
3.1 
særlig skogbruk
 haug, stabel av tømmerstokker (som skal kjøres bort eller veltes ut over en skråning eller fjellside)
 | jf. lunne
SITATER
  • vælten venter paa [fjellets] skrænter. Bonden passer paa, om han snart kan lade friheds barrikade ned fra tinden over fienden som et uvejr gaae
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter II 240)
  • med første trommeklang knager vælten alt. Heijah, siste vidju sprang! Sinclars-vælten faldt. Alt begraves
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter I 168)
  • faderen drog [treet] op i vælten
  • veltene vokser fra dag til dag
     (Aftenposten 1951/74/1/3)
  • [han] satte kassen ned på noe tømmer i en velte
     (Torun Lian Undrene i vår familie LBK 2008)
  • vi kunne se de trærne som sto igjen etter hogsten og veltene ved elvebredden
     (Per Petterson Ut og stjæle hester LBK 2003)
3.2 
haug, dynge, masse som har veltet seg sammen, som velter seg, ruller seg, filtrer seg sammen
 | jf. garnvelte
SITAT
  • taren laa efter paalandsstormen slængt op i lange, runde vælter langs hele bugten
     (Jacob Hilditch Sjøfortællinger I 131 1919)
3.3 
litterært
 bølge av fremveltende masse, hop e.l.
 | jf. bølgevelte
SITATER
  • overført
     
    vælter røg
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter V 322)
  • på isen [krigerne] kommer! De gråsorte vælter, I skimter derude, er første budet af uvejrs-skyen
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede Digte II 43)
  • himmelen var et velte av flokede, drivende regnskyer
     (Sigrid Undset Kransen 301 1920)
særlig skogbruk
 sted, plass, område hvor tømmerstokker er lesset av og samlet (for videre transport eller for foredling)
fjellside, bratt dalside eller styrtning hvor tømmerstokker veltes, rulles utover
SITATER
  • en velte eller tømmervelte kaldes en brat, skovbar … styrtning, til hvis rand tømmeret kjøres for siden stok for stok at veltes eller rulles udover
     (Nicolai Ramm Østgaard Fra Skov og Fjeld 157 1858)
  • [de] kommer løpende ned fra toppen av velten
     (Øivind Hånes Å lyse som kullstift LBK 1993)