Det Norske Akademis Ordbok

"til gode"

73 treff

  • tilgodebeløp

    substantiv beløp man har til gode ...
  • godtkjøpssalg

    substantiv salg til gode (lave) priser ...
  • tilgodehavende

    adjektiv som man har til gode ...
  • jordbrukskalk

    substantiv kalk til å ha i kalkfattig jord ...
  • kreditnota

    substantiv kvittering for at man har et bestemt beløp til gode i en forretning ...
  • tilgodehavende

    substantiv beløp, penger som man har til gode ...
  • jordborger

    substantiv menneske jf. jordboer ...
  • miljøavtrykk

    substantiv miljømessig omkostning ...
  • rettssetning

    substantiv setning som gjelder (eller anvendes) i rettslæren ...
  • tilgodelapp

    substantiv lapp, kvittering som garanterer at en kunde har vare(r) eller tjeneste(r) til et bestemt beløp til gode, særlig ved bytte eller retur av vare ...
  • eksamensresultat

    substantiv resultat oppnådd ved eksamen ...
  • spinoffeffekt

    substantiv (gunstig) bivirkning ...
  • døgnbemannet

    adjektiv åpen og betjent hele døgnet jf. døgnbemanne ...
  • avspasering

    substantiv det å avspasere ...
  • oppseding

    substantiv oppdragelse (til gode seder) ...
  • petroleumsgeolog

    substantiv geolog som arbeider med petroleumsgeologi, læren om dannelse, bevegelse og oppsamling av olje, gass og naturlig asfalt (bitumen) i berggrunnen ...
  • etterbetaling

    substantiv utbetaling av (lønns)beløp som en person har til gode (især for en tidligere periode), beløp som betales ved etterbetaling ...
  • feriemerke

    substantiv merke med påtrykt verdi, utstedt av Statens Feriefond, til innveksling i feriepenger ved feriens begynnelse ...
  • posesalg

    substantiv utsalg der det betales pr. fylte bærepose (og ikke pr. enhet) ...
  • allmenn-nyttig

    adjektiv som er til gagn for allmennheten ...
  • fjerdingår

    substantiv et fjerdedels år ...
  • klimaforsker

    substantiv forsker som driver klimaforskning ...
  • pippip

    substantiv (små)fugl, (politi)informant ...
  • helvetesstraff

    substantiv straff som de onde og ugudelige må lide i helvete ...
  • pappagutt

    substantiv ung mann som lever flott på sin fars bekostning eller hjelpes frem til gode stillinger av ham ...
  • tilregne

    verb iberegne, regne (noen) til gode, tilskrive ...
  • utnytter

    substantiv person som utnytter, person som hensynsløst utnytter (person, forhold) til egen fordel ...
  • hevnakt

    substantiv handling foretatt for å skaffe hevn jf. akt ...
  • gullbillett

    substantiv særskilt mulighet eller fordel som bare kommer noen få til gode jf. trekke vinnerloddet og billett ...
  • bankkjeller

    substantiv kjeller i bank ...
  • nyttevekst

    substantiv vekst som kan benyttes til mat eller til materiale til forskjell fra prydvekst ...
  • saldo

    substantiv forskjellen mellom debetsiden og kreditsiden i en konto, jf. balanse, beløp til gode på en konto, kupong, gavekort e.l. ...
  • banebryter

    substantiv person som har gjort en banebrytende innsats for noe ...
  • klimatisk

    adjektiv som hører til, har sammenheng med klimaet ...
  • lykkebarn

    substantiv barn eller person som stadig har lykken med seg i livet, som er født til gode kår ...
  • gasse

    verb gjøre seg til gode (med), boltre seg godte seg ...
  • lesetid

    substantiv (fast) tid brukt til eller avsatt til lesing, tid som går med til et boklig studium, (en lærers) antall undervisningstimer jf. lese ...
  • utestående

    adjektiv som står ute, som er anbrakt annensteds (og ikke hos eieren)som man har til gode ...
  • krøsus

    substantiv søkkrik person ...
  • kreditor

    substantiv person, firma e.l. som har penger til gode til forskjell fra debitor ...
  • gosse

    verb gjøre seg til gode, føle skadefryd ...
  • samfunnsoppdrag

    substantiv oppdrag, verv som utføres, skjøttes til gode for samfunnet ...
  • beplante

    verb plante trær eller busker på (et landområde) ...
  • sølvskje

    substantiv skje av sølv, form som slik skje ...
  • godgjøre

    verb bli god, bedre (i smak, kvalitet) av å stå en tid, oppmuntregjøre seg til gode (med) ...
  • økumenisk

    adjektiv som gjelder eller omfatter hele den kristne verden ...
  • annektere

    verb tilegne seg, erobre et område og erklære det for sitt, (urettmessig eller frekt) ta i besittelse, ta til seg ...
  • vippepunkt

    substantiv punkt på en (tenkt) akse hvor noe vipper over til en side, stadium hvor noe fører eller kan føre til endringpunkt hvor klimaendringene får en selvforsterken...
  • flate

    substantiv noe som har en viss utstrekning i bredde og lengde uten forhøyninger eller fordypninger, jf. vidde, flat side, et legemes overflate (målt i bredde og lengde), jf. over...
  • inntekt

    substantiv beløp som man tjener jf. årsinntekt, nasjonalinntekt ...
  • lær

    substantiv garvet og preparert tykk hud av (større) dyr, jf. bjørnelær, bøffellær, svinelær, plagg, gjenstand av lær, jf. arslær, gyllenl&ael...
  • fordring

    substantiv det å transportere utbrutt malm i gruve, jf. fordre, det å fordre(s), kreve, beløp som man har til gode, har krav på ...
  • objekt

    substantiv noe som erkjennes, til forskjell fra subjekt, gjenstand, noen (eller noe) som observeres, undersøkes e.l. (uten selv å kunne påvirke), jf. forsøksobjekt, ...
  • unndra

    verb bringe eller holde vekk fra (noe som kan ramme), (urettmessig og bevisst) holde tilbake fra, jf. skatteunndragelse, hindre i å nyte godt av, (forholde seg avvisende ved &arin...
  • rettferdig

    adjektiv riktig etter lov og moral idet det tas tilbørlig hensyn til alle sider av saken, berettiget, som handler rettferdig som lever i overensstemmelse med Guds vilje ...
  • god

    adjektiv skikket for sitt formål, virkningsfull, som man liker, som holder (kunstnerisk) mål, morsom, som er som den skal være, som den skal være, nyttig, særli...
  • krav

    substantiv det å kreve, lovfestet rett til å kreve noe (særlig et beløp som man har til gode)moralsk, etisk rett til å kreve noe ...
  • gjerning

    substantiv arbeid, misjon jf. legegjerning, prestegjerning, (den enkelte) handling (og det som på den måten er utrettet) jf. velgjerning, misgjerning, ugjerning ...
  • allmenn

    adjektiv som gjelder for, er felles for alle (innenfor et samfunn eller område), av, blant eller for alle, generelt, som gjelder en helhet, det hele, universell motsatt spesiell, som ikk...
  • smake

    verb ha en bestemt smak, bli, være god, vekke velbehag spise eller drikke (en liten mengde av noe) for å prøve smaken av det, få føle, kjenne, skjelne ved ...
  • tvil

    substantiv (tilstand av) uvisshet, usikkerhet (om hvorvidt noe er sant, riktig, godt e.l.), det at man ikke (lenger) tror på vedtatte (især religiøse) læresetninger og s...
  • dom

    substantiv (en dommers, en domstols) avsluttende avgjørelse i en rettssak, domstol, (ikke-rettslig) avgjørelse (av tvistepunkt e.l.), (ikke-rettslig) bestemmelse om straff (for en ...
  • betale

    verb gi ut (pengebeløp eller annet omsetningsmiddel) som vederlag for gjenstand eller ytelse, som betaler inngangsbillett, deltageravgift e.l., gjøre opp, klarere, utrede (gj...
  • historie

    substantiv utviklingsforløp (i en bestemt periode), især som gjelder menneskeheten eller menneskelige samfunnsforhold i fortiden eller begivenheter, forhold, utvikling i menneskehet...
  • hos

    preposisjon, adverb i (et hus, en bolig, en husstand, et hjem til den/de som utfyllingen betegner), som hører til, er knyttet til, som fins i, på, i (noens sinn eller tanke), like ved, ved ...
  • unna

    preposisjon, adverb bort, vekk fra nedre del av (noe), i samme retning som (vind, strøm e.l.), bort, vekk fra (sted, område, synsfelt), i (god) avstand borte fra, bort fra, utenom (slik at d...
  • fra

    preposisjon, adverb, subjunksjon (tradisjonelt: underordnende konjunksjon) fra og til, ikke gjøre noe fra eller til, si fra, falle fra, sparke fra, langt frasiden ...
  • sin

    determinativ (possessiv); tradisjonelt: eiendomspronomen jf. din, min, familien, slekten med (et bestemt) navn, ...
  • vise

    verb la (noen) se (noe), stille, bære til skue (på en stolt, demonstrativ, iøynefallende måte), anlegge (et bestemt uttrykk, en bestemt mine) overfor (for å ...
  • falle

    verb bevege seg (ufrivillig) ovenfra og nedover, munne (ut i), ikke holde seg stående mellom nedslag og fallgrense, (plutselig) bevege seg, gli eller trekkes ned eller til siden, bli...
  • holde

    verb ha tak eller grep om (med hendene, griperedskap e.l.) (slik at det som gripes, forblir i samme stilling i forhold til den som griper), ha tak eller grep om noe(n) slik at det, den som...
  • komme

    verb nærme seg under bevegelse (sett fra den talendes eller de(n) omtaltes standpunkt), sette seg i bevegelse for å nærme seg eller følge (den talende eller den om...
  • ta

    verb legge hånden eller fingrene (på), komme i, få berøring med, lande på, ha virkning sette seg i bevegelse, legge hånden (hendene, fingrene) omkring...

Viser treff 1 til 73 av 73 totalt