Det Norske Akademis Ordbok

godgjøre

godgjøre 
verb
BØYNINGgodgjøring
BETYDNING OG BRUK
1 
refleksivt
 
godgjøre seg
 om mat
 bli god, bedre (i smak, kvalitet) av å stå en tid
EKSEMPEL
  • gammelosten lå og godgjorde seg
SITAT
  • han hadde en stek han kunne sette i ovnen. Så kunne vi se en film mens den godgjorde seg
     (Vigdis Hjorth Leve posthornet! 92 2012)
2 
dialektalt
 oppmuntre
; sette i godt humør
; gi mot
SITAT
  • moren godgjorde hende med mat og skjenk
     (Peter Egge Hansine Solstad 135 1925)
2.1 
refleksivt
 
godgjøre seg
 gjøre seg til gode (med)
; glede seg (ved)
SITATER
  • gutten satt og godgjorde sig med maten
     (Regine Normann Nye eventyr 70 1926)
  • hun sad og … godgjorde sig ved tanken om, at hun skulde faa beholde ham hele vinteren
     (Jonas Lie Kommandørens døttre 21 1886)
  • folk surret velbehagelig over maten … de god-gjorde sig som steken i gryten
     (Peter Egge Inde i Fjordene 76 1920)