Det Norske Akademis Ordbok

lykkebarn

lykkebarn 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLet
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
litterært
 barn eller person som stadig har lykken med seg i livet, som er født til gode kår
; person som lever sorgfritt
SITATER
  • De skal være lykkebarn
     (Henrik Ibsen Et dukkehjem 150 1879)
  • hos Ibsen er det ikke Aladdin-typen, lykkebarnet kong Håkon, som hovedinteressen samler seg om, men tvileren og grubleren Skule Jarl
     (Francis Bull Henrik Ibsens Peer Gynt 150 1947)
  • den pavelige kammerherre Lagergren klager i sine erindringer over sladder og intriger …, men han … var altfor meget av et lykkebarn til å ruge lenge over slikt
     (Francis Bull Nordisk kunstnerliv i Rom 207 1960)