Det Norske Akademis Ordbok

banebryter

banebryter 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
etter tysk Bahnbrecher, sammensatt av Bahn, se bane, og brecher, avledet av brechen 'bryte', jf. suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
litterært
 person som har gjort en banebrytende innsats for noe
SITATER
  • Celius har været radikal banebryder for kvindesagen
     (Nils Kjær Det lykkelige valg 38 1913)
  • banebryter for en ny litteratur
     (Wilhelm Munthe Litterære falsknerier 57 1942)
  • Sigmund Freud, som var banebryter for moderne dybdepsykologi
     (Vibeke Engelstad Menneskeriket 46 1973)
  • det samme samfunn som annekterte [Elvis’] bråkete musikk, utspkjåkede klesstil og frigjorte seksualitet, har ennå til gode å anerkjenne ham som kulturell banebryter
     (Kjetil Rolness Elvis Presley 90–91 1998)