saldo
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; saldoen, saldoer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
saldoen
ubestemt form flertall
saldoer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[sa´ldo]
ETYMOLOGI
fra italiensk saldo 'regnskapsavslutning', substantivering
av adjektivet saldo 'hel, fast', av latin solidus 'fast'; jf. saldere
BETYDNING OG BRUK
bankvesen, handel
forskjellen mellom debetsiden og kreditsiden i en konto
; avslutning
; rest
| jf. balanse
SITAT
-
han får et papir skjøvet mot seg der saldoen står … Har han virkelig så mye på konto?(Kari Bøge Komponisten LBK 2008)