Det Norske Akademis Ordbok

tilgodehavende

Likt stavede oppslagsord
tilgodehavende 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLet; tilgodehavendet, tilgodehavender
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
tilgodehavendet
ubestemt form flertall
tilgodehavender
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[tilgo:`dəhavəndə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
dansk form tilgodehavende, avledet av have til gode; se ha til gode; med suffikset -ende, fra middelnedertyske bøyde infinitiver på -ent (genitiv -endes), trolig etter tysk Guthaben; eller annet ledd substantivering av havende, presens partisipp av have; se ha
BETYDNING OG BRUK
økonomi
 beløp, penger som man har til gode
SITATER
  • vil De gi mig en check på mitt tilgodehavende?
     (Per Imerslund Hestene står salet 109 1936)
  • hans tilgodehavende hos skolen var ikke 832 kroner. Det var bare 632
     (Agnar Mykle Lasso rundt fru Luna 363 1954)
  • sent i november sender forfatteren rekommanderte brev til Lillehammer med krav om å få utbetalt sine tilgodehavender
     (Tore Rem Sin egen herre 435 2009)