Det Norske Akademis Ordbok

kreditor

kreditor 
substantiv
BØYNINGen; kreditoren, kreditorer
UTTALE[kre:´ditor], flertall [kre:´ditorər], [kredito:´rər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin creditor, til credere 'betro'; jf. kredit
BETYDNING OG BRUK
jus, handel
 person, firma e.l. som har penger til gode
; fordringshaver
 | til forskjell fra debitor
EKSEMPEL
  • krav fra kreditorene
SITATER
  • glubske kreditorer
     (Henrik Ibsen De unges forbund 170 1874)
  • noen … verdisaker som han hadde gravd ned på et trygt sted, så kreditorene ikke skulle få fingrene i dem
     (Bergljot Hobæk Haff Sigbrits bålferd LBK 1999)
  • den plagede forretningsmannen med kreditorene halsende etter seg
     (Knut Faldbakken Alt hva hjertet begjærer LBK 1999)
  • sherry på tom mage var god medisin mot kreditorer og inkassovarsler
     (Jorun Thørring Tarantellen LBK 2007)
UTTRYKK
drive for kreditors regning
fortsette forretningsvirksomheten når man er insolvent