krav
substantiv
MODERAT BOKMÅLet; kravet 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
kravet
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kra:v]
BETYDNING OG BRUK
tynt lag av nyfrosset is
; is som er i ferd med å legge seg eller nylig har lagt
seg
SITAT
-
krav og småis frøs sammen til en eneste kage og skuden kom ingen vei