tilregne
verb
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
2
regne (noen) til gode
; la bli til del
SITAT
-
den som har gjerninger, ham tilregnes lønnen ikke av nåde, men som skyldighet(Rom 4,4; 2011: får lønn etter fortjeneste)
3
tilskrive
; tillegge
; regne for å ha
SITATER
-
salig er det menneske som Herren ikke tilregner misgjerning(Sal 32,2; 2011: ikke tilregner skyld)
-
et steds hadde hun det fra: Vorherre tilregnet barnet den gjørlige synd fra niende aaret