Det Norske Akademis Ordbok

flate

Likt stavede oppslagsord
flate 
substantiv
BØYNINGen; flaten, flater
UTTALE[fla:`tə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt flati, flata
BETYDNING OG BRUK
1 
noe som har en viss utstrekning i bredde og lengde uten forhøyninger eller fordypninger
; flatt land
 | jf. vidde
EKSEMPEL
  • nede på flaten
SITATER
  • om overflate av sjø, vann
     
    skibet lå tungt, som om det sov, på den vindblå flade
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 110 1873)
  • om overflate av sjø, vann
     
    vidt bag havets flade
     (Henrik Ibsen Catilina 29 1875)
  • en eneste lyngbrun flade med sorte torvtag og torv i stakke ved siden af
     (Kristian Elster Samlede Skrifter II 199)
  • her var flate, men myr
     (Knut Hamsun Markens Grøde I 105 1917)
  • en lav ur, der som et trappetrin fører op mod en skraanende flade
     (Otto Sverdrup Nyt Land II 18 1903)
2 
flat side
; flat del
EKSEMPEL
  • speilets blanke flate
SITATER
  • undersiden av stenen er en flate
     (Knut Hamsun Markens Grøde II 168 1917)
  • [man velger en plett av huden] – en à to kvadratcentimeter i flade
     (Sigbjørn Obstfelder Skrifter I 134 1917)
  • overført
     
    i større skjønnlitterære prosaverker … må … slike «purple passages» … ha pusterom omkring seg – store flater av beretning i et mer avspent toneleie enn versenes
     (Lars Roar Langslet Når fuglen letter 151 2006)
3 
også matematikk
 et legemes overflate (målt i bredde og lengde)
 | jf. overflate, vannflate, håndflate
SITAT
  • jeg støvsugde alle flater og vaska der det trengtes
     (Kyrre Andreassen Svendsens catering 10 2007)
4 
sendeflate
SITAT
  • i samarbeid med NRK [kommer norsk drama] seerne til gode på alle flater
     (vg.no 07.10.2016)