Det Norske Akademis Ordbok

historie

historie 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; historien, historier
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
historien
ubestemt form flertall
historier
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[histo:´riə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin historia 'undersøkelse; fremstilling, beskrivelse', fra gresk historia 'undersøkelse', avledet av histor 'kyndig person'; jf. polyhistor
BETYDNING OG BRUK
INNHOLDSFORTEGNELSE
1 
utviklingsforløp (i en bestemt periode), især som gjelder menneskeheten eller menneskelige samfunnsforhold i fortiden eller begivenheter, forhold, utvikling i menneskehetens (kjente) fortid
; (vitenskapelig, systematisk) fremstilling av slikt forløp
1.1 
vitenskap, kunnskapsgren, fag som (med skrevne eller trykte kilder til materiale) har til emne begivenheter, forhold, utvikling i menneskehetens eller de menneskelige samfunns liv i fortiden
1.2 
om person
 livsløp
; fortid
; bakgrunn
1.3 
epokegjørende handling, begivenhet
; noe som er verdt å minnes
1.4 
(vitenskapelig, systematisk) fremstilling av bestemte fenomener eller forhold i naturens verden
2 
metonymisk, sjelden
3 
(kort) fortelling
4 
muntlig
 (ubehagelig, pinlig eller besværlig) foreteelse, hendelse, situasjon, opplevelse
; sak
; affære
4.1 
; erotisk eventyr
5 
sjelden
; greie
utviklingsforløp (i en bestemt periode), især som gjelder menneskeheten eller menneskelige samfunnsforhold i fortiden eller begivenheter, forhold, utvikling i menneskehetens (kjente) fortid
; (vitenskapelig, systematisk) fremstilling av slikt forløp
EKSEMPLER
  • landets indre og ytre historie
  • Bergens historie i hansatiden
  • Romerrikets historie
  • verdenskrigens historie
  • Ludvig den fjortendes historie
  • plogens, draktens, tobakkens historie
  • nyere historie begynner med de store oppdagelsesferdene
  • avisene har spilt en stor rolle i moderne politisk historie
  • jernets historie i Norge går tilbake til omkring 500 f. Kr.
  • historien forteller om store orientalske erobringsrikene i årtusenene før Kristi fødsel
  • skrive Norges historie
SITATER
  • verdens-hovedstaden [Rom] som historiens egne kilder vælter kundskab frem af jorden
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede Digte I 100)
  • med brudd fra iår på jer ed fra ifjor har I [Europas makter] gødet historiens mark
     (Henrik Ibsen Digte 135 1875)
  • jeg vil følge menneskeslægtens vej! Jeg vil svømme som en fjær på historiens strøm
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 167)
  • almeninteressante emner af nordisk historie
     (Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 283)
  • Christiania Theaters historie kan siges at gaa en 25 til 30 aar tilbage i tiden
     (Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 264)
  • store deler av [bøkene] var historie eller militær faglitteratur, og resten var tunge, klassiske verker
     (Jens Bjørneboe Under en hårdere himmel 39 1957)
  • tynget av så mye historie er det ikke så merkelig at det ikke er blitt satset så mye på fornøyelseslivet [i Gent]
     (Gunnar Brinck og Harry Sjøgren Guide til Europas natteliv 15 1972)
  • for de modne opplysningsfilosofene var framskrittet – mot noe nytt og stadig bedre – historiens indre drivkraft. Historien skapte seg selv
     (Ellen Krefting Vestens idéhistorie 3 183 2012)
UTTRYKK
derom tier historien
det vet man ingenting om
  • at [Håkon jarl] blev dræbt paa Rimol … er vist: men at Orm lod ham begrave, derom tier historien
     (Andreas Faye (innsamler, utgiver) Norske Sagn 171 1833)
  • om galeien noen gang ble levert til danskekongen? Se derom tier historien
     (Varden 13.07.2016/35)
gå over i historien
få (en stor, hedersfull) plass i et folks, et samfunns fortidserindring
; gå over i fortiden, ende sin (nåtids)tilværelse
  • det er som pioner dr. Annie Besant’s navn vil gå over i historien
     (Lilly Heber Annie Besant 9 1927)
  • A/S Norsk Varekrigsforsikring gikk igår over i historien
     (Morgenbladet 1931/385/2/1–3)
  • enkelte [mener] at nazisme og aggressiv militarisme er fenomener som har gått over i historien, og derfor ikke til stadighet bør trekkes fram
     (Friheten 08.03.1958/5)
være historie
tilhøre fortiden
; være tilbakelagt
  • han hadde store problemer i en periode, men det er historie nå
  • sykdommen er historie
  • stripete film, dårlige lydspor, støv og flekker – alt det er historie nå
     (fredrikstadkino.no 01.09.2014)
  • Kinas ettbarnspolitikk er historie
     (vg.no 27.12.2015)
hellig historie
religion
 bibelhistorie eller fortellinger om helgeners liv
  • måltidet har en sentral plass i den hellige historien
     | i beretningen om Jesus Kristus
  • hun hadde hørt ord som kjødets lyst og kjødets fristelse i kirken og i hellig historie
     (Sigrid Undset Kransen 100 1920)
  • for pilegrimen er reisemålet satt gjennom hendelser i den hellige historien som leder dem til Jerusalem, Roma, Santiago eller Nidaros
     (kirken.bodo.no 2014)
1.1 
vitenskap, kunnskapsgren, fag som (med skrevne eller trykte kilder til materiale) har til emne begivenheter, forhold, utvikling i menneskehetens eller de menneskelige samfunns liv i fortiden
EKSEMPLER
  • studere historie
  • professor i historie
  • en lærebok i historie
SITAT
  • historie [var] et puggefag med mye utenatlæring og leksehøring
     (Ørnulf Hodne Folkeskolen i folkeminnet LBK 2010)
UTTRYKK
historiens filosofi
historiens domstol
ettertidens (objektive, mer klarsynte) bedømmelse
  • valgene vi gjør i dag, vil en dag måtte stå foran historiens domstol
     (psykologtidsskriftet.no 2010)
1.2 
om person
 livsløp
; fortid
; bakgrunn
EKSEMPLER
  • hun har en svært interessant historie
  • han hadde en historie med vold og kriminalitet
SITATER
  • min historie, herre, er kortelig den; jeg gælder for et sandhus og er en pen
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 187)
  • hans historie er den fallerede rigmands
     (Kristian Elster Samlede Skrifter II 232)
  • ingen av personene som inngikk i studien hadde en historie med diabetes eller hjertesykdom
     (tidsskriftet.no 21.09.2005)
  • kvinnen hadde en historie med langvarige rusproblemer og psykisk sykdom
     (npe.no (Norsk pasientskadeerstatning) 25.10.2013)
1.3 
epokegjørende handling, begivenhet
; noe som er verdt å minnes
SITAT
UTTRYKK
skape historie
skape epoke
skrives historie
  • det ble skrevet historie i Oslo forhørsrett i går. For første gang er det i Norge avsagt en dom i en sak om rasediskriminering
     (VG 09.03.1976/8)
  • vi skal vokte oss for å kalle det som i dag skjer på Stiklestad for historisk – men at det skrives historie, det vil de færreste benekte
     (Trønder-Avisa 27.04.2016/2)
     | om vedtaket om å slå sammen Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag
1.4 
(vitenskapelig, systematisk) fremstilling av bestemte fenomener eller forhold i naturens verden
 | jf. naturhistorie
EKSEMPLER
  • jordens, universets historie
  • fiskenes historie
SITAT
  • i løpet av de første to tredjedelene av pattedyrenes historie, da dinosaurene hersket på land, var pattedyrene små nattdyr
     (nhm.uio.no 05.02.2009)
metonymisk, sjelden
(kort) fortelling
EKSEMPLER
  • barn vil gjerne høre historier
  • fortelle historier
  • grove historier
SITATER
  • to små historier fra virkeligheten vil jeg unne meg å gi til beste
     (Johan Borgen Alltid på en søndag 183 1968)
  • jeg har selv badet i badekaret til [forlagsdirektør] Harald Grieg, men dét er en annen historie
     (Olav Angell Snapshots LBK 1994)
  • hun ga seg til å fortelle historien om de hellige tre kongene som var dradd av sted for å finne Jesus-barnet
     (Toril Brekke Sara 78 2001)
  • rekruttskolen på Trandum … var en tid med stadige ydmykelser som etter hvert har blitt til gode historier
     (Marte Spurkland Pappas runer 184 2019)
muntlig
 (ubehagelig, pinlig eller besværlig) foreteelse, hendelse, situasjon, opplevelse
; sak
; affære
SITATER
  • [pianisten] gjør mange historier førend han kommer til at spille. Bytter stole og har hundrede anstalter fore
     (Halfdan Kjerulf Av hans efterladte papirer 1847–1868 78)
     | bevegelser, fakter
  • ved De ikke, det var ham som havde den fæle historie?
     (Henrik Ibsen Samfundets støtter 24 1877)
  • jo, man skal gøre historier, overdrivelser, skandale!
     (Bjørnstjerne Bjørnson En hanske 113 1883)
     | gjøre vanskeligheter, gjøre vrøvl
  • vi maatte have noget at styrke os paa efter denne historie [kampen med ulvene]
     (Otto Sverdrup Nyt Land II 284 1903)
  • [det gjaldt] at være stø paa labben, saa hvert skud kunde fælde; ellers kunde her let blive historier
     (Otto Sverdrup Nyt Land II 447 1903)
     | ubehageligheter
  • et slikt stort hjerte var en farlig historie
     (Johan Falkberget Fimbulvinter 61 1919)
  • fætter og kusine – haha, det er en gammel historie
     (Helge Krog Blåpapiret 30 1928)
     | en velkjent foreteelse
4.1 
; erotisk eventyr
EKSEMPEL
  • hun har hatt en historie med en kollega
SITAT
  • manfolkene tier gærne med hverandres historier
     (Bjørnstjerne Bjørnson En hanske 2 1883)
sjelden
; greie
UTTRYKK
hele historien
sjelden
 hele greia
; alt sammen
  • [ankeret] gikk tvers igjennem det [største av hovedkloakkrørene] og halte hele historien op
     (Aftenposten 1932/204/7/6)
  • man kan jo bare la [kokainen] sne ut gjennem vinduet, eller slenge hele historien fra sig i søppelforbrenneren
     (Peter Bendow Med egen inngang 141 1933)