Det Norske Akademis Ordbok

beplante

beplante 
verb
BØYNINGbeplantning
UTTALE[bepla´ntə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
etter nedertysk beplanten, tysk bepflanzen; jf. be- og plante; se også beplantning
BETYDNING OG BRUK
plante trær eller busker på (et landområde)
; kle med trær
EKSEMPEL
  • beplante en åpen plass
SITATER
  • Champs de Mars, det gamle utstillingsomraade, som nu er avløst av snorrette avenuer og smukt beplantede pladser
     (Øvre Richter Frich Slangeblomsten fra Magdala 9 1927)
  • ironisk
     
    grunneiere fra byen … hadde kjøpt terrenget i dyre domme og beplantet skogkanten … med dekorative skilter
     (Johan Borgen Jenny og påfuglen 7–8 1949)
  • han har beplantet hagen etter mønstre av klosterhagenes labyrinter
     (Tore Rem Født til frihet 291 2010)
  • Mao mente at parkene … burde beplantes med nyttevekster som kunne komme folket til gode
     (Torbjørn Færøvik Maos rike 46 2012)
  • det skulle bygges rundkjøring med trikketrasé [på Carl Berners plass] og områdene rundt skulle beplantes for å skape et trivelig bomiljø
     (Aftenposten 19.06.2013/66)