Det Norske Akademis Ordbok

gosse

gosse 
verb
MODERAT BOKMÅLgosset, gosset, gossing
preteritum
gosset
perfektum partisipp
gosset
verbalsubstantiv
gossing
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[go`s:ə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av god
BETYDNING OG BRUK
1 
refleksivt
 
gosse seg
 muntlig
 gjøre seg til gode
; godgjøre seg
SITATER
  • [vi] gosset oss i familiens skjød med lutefisk og ribbe
     (Aftenposten 1981/13/39/5)
  • [fosteret] var en gutt som lå og gosset seg inni henne
     (Marita Liabø Han liker meg LBK 2001)
2 
refleksivt
 
gosse seg
 muntlig
 føle skadefryd
EKSEMPEL
  • det gosser meg
     | jeg føler skadefryd ved det
SITATER
  • King satte seg med et glis, det var lov å gosse seg over idioter
     (Morten Jørgensen Kongen av København 62 1997)
  • Robert er ikke sammen med Sissel lenger. He he he, gossa meg!
     (Siri Kristiansen Siris dagbok 22 2004)
  • han gossa seg over å kjefte ut Tom
     (Karl Ove Knausgård Min kamp 1 63 2009)