Det Norske Akademis Ordbok

sin

Likt stavede oppslagsord
sin 
determinativ (possessiv); tradisjonelt: eiendomspronomen
BØYNINGsitt, si, sine
UTTALE[si:n], [sin:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt sínn, i denne betydningen trolig fra nedertysk sīn
BETYDNING OG BRUK
1 
brukt for å vise til subjekt i 3. person entall og flertall som eieform innenfor samme grammatiske setning, med tilknytning til setningens subjekt, vanligvis uten substantivisk ledd imellom
 | jf. din, min
SITATER
  • Alf tog randselen og lagde hurtig sit lidet deri
     (J.S. Welhaven Samlede Digterverker IV 127)
     | det lille han eide
  • i setning hvor subjektet følger etter possessivet
     
    blaa som sine egne fjorde sidde de dervesterfra
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter II 248)
  • dialektalt, etter slektskapsbetegnelse i ubestemt form
     
    «Gud hjælpe os, hvad skal vi nu gjøre?» sagde den yngste gutten til bror sin
     (P.Chr. Asbjørnsen Norske Folke- og Huldre-Eventyr 20 1879)
  • [den norske sjømann] har sin Gud i sind
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede Digte I 160)
  • han stod ved sit stille hus
     (Henrik Ibsen Digte 87 1875)
  • ingen blir profet i sit eget land
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 149)
  • flytte ind i sit eget
     (Henrik Ibsen Bygmester Solness 5 1892)
     | få eget hjem
  • han havde forstuvet ene foden sin
     (Henrik Ibsen Fruen fra havet 45 1888)
  • et barn skal agte og elske sin fader og sin moder
     (Henrik Ibsen Gengangere 78 1881)
  • han havde drukket sit øl
     (Knut Hamsun Mysterier 52 1892)
  • [lensmanns]fuldmagta sat og pusset messingknappene i trøia si
     (Johan Falkberget Fimbulvinter 92 1919)
  • han kom fra et møte med sækken på sin rygg
     (Carl Schøyen Tre stammers møte 213 1919)
  • menn i sin beste alder ser man sjelden
     (Sfinx Sjales og andre 44 1916)
  • muntlig, ved etterstilt possessiv med genitivs-s
     
    [han] gjør sin morgengjerning i far sins træsko
     (Per Mork Høstbrand 161 1918)
  • dikteren [Nordahl Grieg] kjente sine bergensere
     (Paul Gjesdahl Premièrer og portretter 148)
     | jf. kjenne sine pappenheimere
  • Moland hadde selv tatt turen en dag i juli sammen med sin kone og de tre barna
     (Gunnar Staalesen 1900 Morgenrød LBK 1997)
  • en hel generasjon arbeidere fikk … mulighet til å sende barna sine på skole
     (Øyvind Holen Groruddalen LBK 2005)
  • [filmregissøren Pier Paolo] Pasolini var sitt eget kunstverk, han levde i det
     (Simen Ekern Roma LBK 2011)
UTTRYKK
i sitt stille sinn
se sinn
1.1 
sjeldnere i forbindelser hvor det kommer et objekt og en objektshandling mellom subjektet og sin
SITATER
  • uheldig
     
    man har gjort meget af [J.S. Welhaven] dernede [i København], og det har blødnet ham i sine domme
     (Halfdan Kjerulf Av hans efterladte papirer 1831−1847 229)
     | hans
  • han ansaa mig … ikke skikket til at tage del i sine bekymringer
     (Jonas Lie Den Fremsynte 108 1873)
  • en gang hørte søsteren hende tydelig nævne sit navn Hermanna
     (Gabriel Scott Fugl Fønix 338 1898)
1.2 
substantivert
1.2.1 
i maskulinum entall
 
sin
 om person som står en særlig nær, især om forlovede, kjæreste, ektefelle
SITAT
  • her gaar det som i «Skjære Havre»: hver taer sin, saa faar de andre ingen!
     (Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 391)
UTTRYKK
hver sin
se hver
1.2.2 
i flertall
 
sine
 om slektninger, pårørende
SITATER
1.2.3 
i nøytrum entall
 
sitt
 noe man eier, har til gode
SITATER
1.2.3.1 
noe man har å arbeide med, bekymre seg for på egen hånd e.l.
EKSEMPEL
  • han har sannelig hatt sitt (å stri med)
SITATER
  • han skal faa sit
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker I 276)
     | det han fortjener, fortjent avstraffelse
  • jeg skal gjøre mit dertil, … og Laura vil vist ogsaa gjøre sit
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker II 347)
  • [hun] stelte med sitt
     (Johan Bojer Folk ved sjøen 108 1929)
  • hun [hadde] forstaat, at han nok hadde hat sit
     (Johannes Thrap-Meyer Anakreons død 81 1928)
  • [han] tænkte sit
     (Bernt Lie Mot Overmagt 256 1907)
  • han snakket i sit
     (Hans E. Kinck Sneskavlen brast II 72 1919)
     | han fortsatte å snakke om det han var opptatt av
  • de voksne driver på med sitt, vi har vårt
     (Tove Nilsen Skyskraperengler 51 1982)
1.3 
brukt for å uttrykke tilhørighet, samhørighet, forbindelse av forskjellig art
EKSEMPLER
  • få sin vilje
  • være det beste i sitt slags
  • ta opp spørsmålet i sin fulle bredde
SITATER
  • solnedgangens silkeskyer blande sine skjer af purpur og af guld
     (J.S. Welhaven Samlede Digterverker III 8)
  • her leve vi hver med sine sysler
     (Halfdan Kjerulf Av hans efterladte papirer 1831−1847 115)
  • den ting er sagtens i sin orden
     (Henrik Ibsen Kærlighedens komedie 37 1873)
  • der gives og en kærlighed de beuf; den slår sin mand for panden
     (Henrik Ibsen Kærlighedens komedie 94 1873)
  • en mand skal være borger af sin tid
     (Henrik Ibsen Kærlighedens komedie 130 1873)
  • går til sin gerning de norske mænd viljeløst vimrende
     (Henrik Ibsen Kongs-Emnerne 203 1872)
  • nu er den djævel strøgen sin vej
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 42)
  • en duelig læge må vide at træffe sine forholdsregler
     (Henrik Ibsen En folkefiende 68 1882)
  • [hun er] temmelig stor for sin alder
     (Henrik Ibsen Vildanden 72 1884)
  • [Werle har] ikke lagt dølgsmål på noget for sit vedkommende
     (Henrik Ibsen Vildanden 176 1884)
  • alt til sin tid
     (Alexander L. Kielland Fortuna 48 1884)
  • industrien bruker denne ret – til sin og samfundets gavn
     (Kristian Elster d.y. Bonde Veirskjæg 72 1930)
  • han fik bære sit kors og kjæmpe sin kamp som en mand
     (Bernt Lie Mot Overmagt 211 1907)
  • det ville kanskje ikke gå så lett som han i sin første ville optimisme hadde trodd
     (Knut Faldbakken Uår. Samlebind LBK)
  • Ingrid har en gang svømt rundt hele øya, på full flo, da [øya] var på sitt minste
     (Roy Jacobsen De usynlige 144 2013)
UTTRYKK
all sin dag
 | alle sine dager
se dag
(ligge) på sitt siste
se sist
ligge på sitt ytterste
se ytterste
gjøre sitt beste
se best
(være) på sitt beste
se best
stå sin prøve
se prøve
ta sin død av noe
se død
få metten sin
muntlig
 bli mett
1.4 
brukt som uttrykk for noe karakteristisk, eiendommelig (ofte avstikkende) ved det substantivet som possessivet henviser til
EKSEMPEL
  • hun så på ham med sitt lyse smil
SITATER
  • holder han ikke alligevel af dig? Sådan på sin måde?
     (Henrik Ibsen Hedda Gabler 52 1890)
  • han hilste paa konsul Morland, som paa sin engelsk tog sit formiddagsridt
     (Jonas Lie Faste Forland 178 1899)
1.5 
brukt ved måls- eller tallangivelser for å betegne et i sitt slag forholdsvis stort (sjelden, forholdsvis knapt) mål eller tall
SITATER
  • [en skonnertbrigg] paa sine hundrede læster
     (Jonas Lie Rutland 58 1880)
  • Hogstadbonden noteredest i hovedstadens forretningsverden som værd sin million
     (Jacob B. Bull Folkelivsbilleder I 93 1904)
  • [granen] er sine 40–50 meter høi
     (Aftenposten 1931/17/5/2)
1.6 
brukt for å uttrykke nøye, nødvendig sammenheng (uten nærmere angivelse av størrelse, omfang e.l.
 | jf. viss
EKSEMPEL
  • ordningen har sine fordeler
SITATER
  • det har så sine årsager
     (Henrik Ibsen Vildanden 32 1884)
  • det vil ta sin tid før kobberprisen kommer op i normal høide igjen
     (Nidaros 1931/173/8/6)
UTTRYKK
gjøre sitt
 (med possessivet substantivert i nøytrum)
ha en viss (naturbestemt) virkning
  • lyset gør visst sit [for fotografiene]
     (Henrik Ibsen Vildanden 21 1884)
2 
brukt for å vise til logisk subjekt, mest i faste uttrykk
UTTRYKK
i sin tid
1 
en gang tidligere (på et ikke angitt tidspunkt)
; før
  • dette sted [ble] i sin tid reddet og utlagt til park
     (Adresseavisen 1931/173/3/4)
  • [han] måtte ha vært en eminent klatrer i sin tid
     (Solveig Christov Torso 135 1952)
  • jeg var i sin tid skolemester i svømming
     (Klaus Hagerup Høyere enn himmelen 114 1990)
  • så kom det endelig til konfirmasjon i den åttekantede kirken, der han i sin tid ble døpt
     (Lars Saabye Christensen Bernhard Hvals forsnakkelser LBK 2010)
  • Finnmark hadde i sin tid rovdyr i søkk og kav, mest bjørn, men også ulv
     (Frank Rossavik Ulv? Ulv! 60 2021)
     | jf. i søkk og kav
  • hos oss [dvs. i Norge] ble heimfødinger med manglende vidsyn i sin tid kalt Ola Pottitt
     (Marius Timmann Mjaaland et al. (red.) Antropocen 172 2024)
2 
en gang i fremtiden
; når tiden er inne
  • det blir i sin tid god anledning til å studere virkningene av de nye skattelovene
     (Sarpsborg Arbeiderblad 1969/151/2/1)
til sine tider
enkelte ganger
; nå og da
; av og til
  • til sine tider er det mye fisk i kilen
  • til sine tider kjender jeg Dem ikke igjen
     (Bernt Lie Mot Overmagt 84 1907)
  • hun forlangte til sine tider det rene blodslit av folk og dyr
     (Johan Falkberget Kjærlighets veier 459 1959)
på sine steder
her og der
  • på sine steder er sandet føget sammen i skarpe kamme ligesom sneen hos os
     (Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 297)
være gutten sin
være en (gutt eller mann) som vet å greie seg
; være alle tiders gutt, kar
  • [han var] ikke bange, ikke det dusten, han var gutten sin han!
     (Amalie Skram Samlede Værker II 111)
  • jf. boktittelen
     
    Hollænder-Jonas eller gutten sin egen
     (Gabriel Scott 1908)
  • jf.
     
    doktoren det var karen sin som ikke lod korketrækkeren rustne fast
     (Hans E. Kinck Præsten 161 1905)
det er/var ____ sin
muntlig, brukt for å understreke at noe er stort, flott eller bra
 | jf. litt av en
  • det var kaka si det!
i sin alminnelighet
se alminnelighet
2.1 
uheldig, brukt for å vise tilbake på et underforstått logisk subjekt
SITATER
3 
i forbindelser hvor også hans, hennes, dens osv. finnes, især hvis det kan oppstå misforståelse
3.1 
brukt for å vise til andre ord enn samme setnings grammatiske subjekt
3.1.1 
brukt for å vise tilbake på objektet eller annet underordnet ledd i en setning (som regel det nærmeste substantiv eller personlige pronomen)
SITATER
3.2 
brukt i underordnet setning for å vise til et forskjellig subjekt i oversetningen
SITATER
  • hun pegte paa barnet og sagde, det var sit
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker I 24)
  • dialektalt, etter slektskapsbetegnelse i ubestemt form
     
    Tro kjendte ham igjen med en gang, og så det var Utro, bror sin
     (P.Chr. Asbjørnsen og Jørgen Moe Samlede eventyr III 136)
     | hans
3.3 
brukt for å vise til et subjekt i en underordnet setning som er forskjellig fra subjektet i oversetningen
SITAT
  • [han var] til det yderste paastaaelig paa, hvad han troede, var sin ret
     (Jonas Lie Den Fremsynte 43 1873)
4 
dialektalt, brukt trykkløst etterstilt et substantiv eller pronomen (især spørrende eller påpekende, også spøkefullt etter possessivet min eller din, sjeldnere andre possessiver) for å uttrykke et tilhørighetsforhold som tilsvarer s-genitiv
SITATER
  • jeg er Marit, mor sin unge
     (Bjørnstjerne Bjørnsons fortællinger 230)
  • det var dog altid professor Løvdahl sin søn
     (Alexander L. Kielland Sankt Hans Fest 21 1887)
  • «Hvorfor det?» – «For det som skal købes sin skyld, vel!»
     (Hans E. Kinck Sus 187 1896)
  • jeres hane æter af mine høns sit knø [dvs. deig]
     (Elisabeth Cathrine Welhaven Fortællinger fra det gamle Bergen 220 1897)
  • far sine ord
     (Peter Egge Inde i Fjordene 202 1920)
  • det var Hollas sin egen hest den hoppen
     (Ragnhild Jølsen Samlede skrifter II 140)
  • faa mit navn ved siden af Mack sit
     (Knut Hamsun Rosa 91 1908)
  • jeg vet, at det ennu lever folk som husker maler Koht sin store hankatt
     (Sfinx Kjent folk gjennem årene 60 1936)
  • de møttes med øinene og Turid sine var mørke og sterke
     (Magnhild Haalke Åkfestet 169 1936)
4.1 
i flertall
 
sine
 brukt trykkløst, etterstilt et navn
 familien, slekten med (et bestemt) navn
; (en bestemt person) og hans/hennes familie
SITATER
  • hun likte ikke at vise sig paa gaden sammen med disse simple Myre sine
     (Amalie Skram Samlede Værker II 593)
  • [hun var] ansat inde i selve hovedstaden hos grosserer Rud sine
     (Hans E. Kinck Naar Kærlighed dør 325 1903)
  • folkene fra storbåten og konene deres fikk låne hesteskyss hos Lorck sine
     (Kirsten Bergh Elisabeth Lorck 47 1949)
4.2 
muntlig, brukt sammen med hvem for å danne eieform til spørrepronomenet
UTTRYKK
hvem sin
hvis
  • hvem sin er den røde tannbørsten?
     (Anne B. Ragde Eremittkrepsene LBK 2005)
  • hvem sin skyld er det?
     (Tore Renberg Kompani Orheim LBK 2005)
  • i indirekte spørresetning
     
    [han og kona] diskuterer hvem sin tur det er til å lufte hunden
     (Kjetil Stensvik Østli Politi og røver LBK 2009)
  • jf.
     
    [hun] lette med blikket etter hvem det var sin latter
     (Hanne Ørstavik Uke 43 30 2002)
     | hvis latter det var, hvem latteren kom fra