Det Norske Akademis Ordbok

vaklende

62 treff

  • oppstumpre

    verb gå vaklende opp ...
  • hugvill

    adjektiv som er tvilrådig ...
  • vakle

    verb stå, gå ustøtt, svaiende (og være like ved å falle), være ustø (og holde på å falle ned, ramle sammen), være utsatt for s...
  • menneskefjed

    substantiv menneskes (fot)trinn ...
  • aprikostre

    substantiv frukttre i rosefamilien med saftige, gulrøde og fløyelshårete frukter vitenskapelig navn Prunus armeniaca ...
  • stumren

    adjektiv stummende mørk, ustø, vaklende (i gange, bevegelse) ...
  • botsdrakt

    substantiv enkel drakt båret av person som gjør bot ...
  • tvesinnet

    adjektiv vaklende ...
  • vingel

    substantiv vinglende bevegelse(r), vinglete, vaklende opptreden eller væremåte, vinglete person ...
  • vegelsinn

    substantiv ustadig, skiftende sinn ...
  • ufeilbarlighet

    substantiv det å være ufeilbarlig ...
  • sutur

    substantiv søm, lukking av et (operasjons)sår med en tråd av katgut, silke, metall e.l., bensøm ...
  • dørkarm

    substantiv karm omkring en døråpning ...
  • slutningstirade

    substantiv tirade som avslutter en diskusjon, et musikkstykke e.l. jf. slutningsbemerkning ...
  • trintom

    preposisjon, adverb trint om ...
  • nattdrakt

    substantiv pysjamas ...
  • uenergisk

    adjektiv ikke (eller lite) energisk ...
  • skrangle

    verb gå vaklende og usikkert, skrante ...
  • vankelmod

    substantiv ustadig sinnelag ...
  • trupp

    substantiv selskap av skuespillere eller artister som reiser rundt for å opptre jf. teatertrupp ...
  • geopolitisk

    adjektiv som gjelder de geografiske forholds betydning for et lands (makt)politikk jf. geopolitikk ...
  • rugle

    verb ligge, stå eller bevege seg vaklende og ustøtt, bevege seg i ruglete, ujevne formasjoner, bevege (smått) fra side til side ...
  • kulturtilstand

    substantiv kultur som den er i et visst tidsrom, på et visst utviklingstrinn, jf. kulturtrinn, jords tilstand mht. dyrkbarhet ...
  • stabil

    adjektiv stø, til forskjell fra labil, som holder seg fast og jevn, ikke er underkastet forandringer eller forskyvninger ...
  • privatøkonomi

    substantiv økonomi i samfunnets private sektor, økonomi som vedkommer noen som privatperson jf. privat ...
  • folkeånd

    substantiv (innbegrep av) et folks tenkemåte, holdning, åndelige kvalitet ...
  • misklang

    substantiv avvikende, uønsket klang ...
  • diametral

    adjektiv som ligger i hver sin ende av en (sirkel)diameter, jf. diametralplan, absolutt ...
  • geleide

    verb følge, ledsage (især en som trenger å bli fulgt), lede ...
  • kull

    substantiv (øverste del av) hode jf. hodekulls, kullkaste, kullseile ...
  • trunkere

    verb erstatte del av ord med et tegn (især *), som fører til at man treffer alle ord som inneholder også de gjenstående bokstavene, forkorte (ved å fjerne, ...
  • senil

    adjektiv som gjelder alderdommen, alderdomssvekket som lider av demens pga. alderdom ...
  • uredelig

    adjektiv flokete, som er i villrede, uærlig ...
  • ubefestet

    adjektiv ikke befestet, vaklende, usikker ...
  • ferdsel

    substantiv det å ferdes jf. trafikk, samferdsel ...
  • rangle

    verb rave, slentre, ture ...
  • vaklevoren

    adjektiv som står ustøtt, ustødig usikker, ubesluttsom ...
  • ustø

    adjektiv ikke (eller lite) stø, ikke (eller lite) stø jf. labil, skjelvende, ikke (eller lite) sikker (i ferdighet, kunnskap, utførelse), ikke (eller lite) fast som foreg...
  • svimmel

    adjektiv som det går rundt for (så man vil falle over ende), fortumlet, vaklende og engstelig (overfor noe dristig, uvant eller krevende) svimlende ...
  • ruglete

    adjektiv full av rugler, som har tett med små brudd, skiftninger i toneleiet vaklende ...
  • labil

    adjektiv vaklende, motsatt stabil, som lett kan forandres eller forskyvesfølelsesmessig ustabil ...
  • humpe

    verb være i (støtvis, hoppende) bevegelse opp og ned (på grunn av ujevnheter i underlaget), gå haltende være i uregelmessig, usikker fremgang ...
  • utålelig

    adjektiv som man ikke kan tåle, sterkt ubehagelig ...
  • ujevn

    adjektiv ikke (eller lite) jevn, glatt, plan, ikke (eller lite) rett, ikke jevnt, likt fordelt (i tid eller rom), uensartet i omfang, størrelse, kvalitet e.l., ikke (eller lite) reg...
  • vigør

    substantiv det å være frisk og sterk, tilstand av (god) form ...
  • skrog

    substantiv (dyre)kropp uten hode og lemmer, buk, mage hoveddel av skip, fly, kjøretøy e.l. (uten rigg, maskineri, hjul, vinger o.l.), bærende (hoved)del av bygning, konstruks...
  • siv

    substantiv høy, ofte hul stengel av forskjellige gresslignende myr- og vannplanter, samling av slike stengler, slekt i sivfamilien av planter med trådsmale eller flate, linjeformede...
  • virak

    substantiv gummiharpiks som fås ved inntørking av den melkelignende saften fra visse tresorter i balsamfamilien, slik harpiks brukt som røkelse, særlig under religi&osl...
  • fotfeste

    substantiv fast og sikker støtte for fot på underlag, som hindrer at foten glir, sikker posisjon som kan fungere som utgangspunkt for ytterligere utvikling ...
  • rave

    verb gå usikkert, vaklende eller sjanglende, raske sammen, slurve (med arbeid) ...
  • forløp

    substantiv det å gå til ende, jf. tidsforløp, måte som noe foregår eller utvikler seg på over tid, sett som en kjede av hendelser, jf. sykdomsforløp...
  • svekke

    verb virke nedsettende, forringende på (kraft, helse, evne), gjøre mindre solid, motstandsdyktig, holdbar, forringe i verdi eller kvalitet, gjøre (mer) vaklende elle...
  • stumpe

    verb gå ustøtt, vaklende, snuble, støte mot (og være nær ved å snuble, velte) dunke, støte, skubbe, puffe (mot) sitte, falle ujevnt, svikte, ...
  • ytterlighet

    substantiv tilstand som innebærer størst mulig omfang, grad av noe (oftest drevet til det urimelige), (for) vidtgående, ytterliggående standpunkt, handlemåte, noe ...
  • svikte

    verb bøye seg elastisk, gi etter (og brytes i stykker, falle sammen), (vise seg å) ikke (lenger) holde, virke eller være tilstrekkelig, være upålitelig og...
  • villsom

    adjektiv som har forvillet seg, gått seg vill, som vandrer, flakker, fyker omkring (uten hjem, fast tilhold e.l.), moralsk forledet, fortapt, flakkende, forvirret og planløs (ford...
  • støtte

    verb holde oppe, (hjelpe til å) holde oppreist, på bena e.l., yte (økonomisk) hjelp til, uttale seg til fordel for, gi sin tilslutning til (forslag, krav, tanke e.l.), t...
  • styrte

    verb rulle, rase, velte (ned) i voldsom fart, renne, strømme i bratt fall og voldsom fart, falle, synke bratt, loddrett falle, rase (ned), kaste seg (hodekulls, uoverveid, impulsivt...
  • tann

    substantiv emaljedekket bite- og tyggeredskap i munnen hos virveldyr, lignende organ hos virvelløse dyr, skarp bemerkning, markert bestemt standpunkt i innlegg, uttalelse e.l., gnagende, ...
  • ben

    substantiv knokkel, jordiske levninger, knokkel med kjøtt(rester) på, hard vanskelighet, verv, oppdrag e.l. som gir (god) ekstrainntekt kroppsdel som brukes til gang hos mennesker o...
  • tumle

    verb gå, fare (til et bestemt sted) med tunge, ravende, vaklende skritt, bevegelser, gå, bevege seg usikkert, famlende, fare, styrte, rave (tilbake, ned, over ende), (plutselig...
  • svak

    adjektiv som har små fysiske krefter, som har nedsatt kraft eller funksjon, som har liten (militær) makt, styrke jf. svakelig, lite motstandsdyktig overfor slitasje, trykk eller an...

Viser treff 1 til 62 av 62 totalt