Det Norske Akademis Ordbok

labil

labil 
adjektiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLlabilt
nøytrum
labilt
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[labi:´l]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
jf. tysk labil; fra senlatin labilis, grunnbetydning 'glatt, sleip', til latin labi 'gli, falle'
BETYDNING OG BRUK
1 
fysikk
 vaklende
; ustø
 | motsatt stabil
UTTRYKK
labil likevekt
likevektstilstand som vil opphøre hvis legemet forskyves i forhold til understøttelsespunktet
  • opgangskreftene og nedgangskreftene holdt hverandre i en labil likevekt, slik at hovedresultatet blev på stedet marsj
     (Samtiden 1937/183 Wilhelm Keilhau)
2 
overført, om situasjon, forhold e.l.
 som lett kan forandres eller forskyves
; ustabil
SITATER
  • det hele viser hvor labil den utenrikspolitiske situasjon er
     (Morgenbladet 1935/4/4/5)
  • deres labile sosiale situasjon gjorde Wiens jøder til de fremste kandidater når det gjaldt å analysere individets krise, det postliberale samfunn
     (Elsbeth Wessel Wien 316 1999)
  • en labil, ignorant masse som i perioden mellom de to store verdenskrigene lot seg forføre av demoniske ledere
     (Karin Sveen Klassereise 70 2000)
2.1 
om person
 følelsesmessig ustabil
; lett å bringe ut av fatning
; som er i psykisk ubalanse
SITATER
  • skrålet [var] ikke på langt nær så nifst som jeg i min labile og oppspilte tilstand hadde hørt det dagen før
     (Aksel Sandemose Alice Atkinson og hennes elskere 49 1949)
  • [Jens Bjørneboe] blir mer og mer labil. Han har lett for å gråte
     (Tore Rem Født til frihet 433 2010)
  • den fintfølende og labile statsminister Paul Lange [i Bjørnsons drama]
     (Erik Bjerck Hagen Livets overskudd 251 2013)