Det Norske Akademis Ordbok

svikte

svikte 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLsviktet, sviktet, svikting
preteritum
sviktet
perfektum partisipp
sviktet
verbalsubstantiv
svikting
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[svi`ktə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra nedertysk swichten; beslektet med svike; se også svikt
BETYDNING OG BRUK
INNHOLDSFORTEGNELSE
1 
bøye seg elastisk
2 
gi etter (og brytes i stykker, falle sammen)
3 
(vise seg å) ikke (lenger) holde, virke eller være tilstrekkelig
4 
også overført
 være upålitelig og illojal mot
; ikke være trofast mot
5 
sjelden
 nekte å lystre
6 
sjøfart
 minske, stramme (seil, tau e.l.)
1 
bøye seg elastisk
EKSEMPLER
  • trampolinen, madrassen svikter godt
  • svikte i knærne
2 
gi etter (og brytes i stykker, falle sammen)
SITATER
  • han var rædd [kloppen] skulde svigte
     (Henrik Ibsen Samlede verker V 401)
  • kend, – båens ryg – den svigter, – det er ingen flu!
     (Henrik Ibsen Digte 96 1875)
  • overført
     
    en mands hele moralske grundlag kan svigte under hans fødder
     (Henrik Ibsen Vildanden 169 1884)
  • byg ikke din borg på svigtende sand
     (Henrik Ibsen Rosmersholm 190 1886)
  • svigtende knær
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker III 31)
  • [han] gjorde nogle sviktende skridt bortover gulvet, derpå nogle faste
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker I 343)
     | vaklende, usikre
  • proposisjonen er fremsatt på helt sviktende grunnlag
     (Morgenbladet 1934/81/4/2)
  • knærne var i ferd med å svikte under meg
     (Gaute Heivoll Før jeg brenner ned 34–35 2010)
  • knoklene er som gelé, foten svikter
     (Lars Ramslie Fatso LBK 2003)
3 
(vise seg å) ikke (lenger) holde, virke eller være tilstrekkelig
EKSEMPLER
  • bremsene sviktet
  • motet sviktet i det avgjørende øyeblikket
  • bevisføringen, resonnementet sviktet på avgjørende punkter
  • sviktende inntekter
  • sviktende helse
SITATER
  • jeg ba for deg [Peter] at din tro ikke måtte svikte
     (Luk 22,32)
  • en mand, hvis kraft ei svigter
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter II 207)
  • viljens pligter ender ej, hvor evnen svigter!
     (Henrik Ibsen Brand (1885) 256)
  • tungen svigted og tanken med
     (Henrik Ibsen Samlede verker III 162)
  • sindsstyrken svigted Dem
     (Henrik Ibsen Vildanden 212 1884)
  • hvis modet svigter i den afgjørende stund
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker II 276)
  • [Schumanns senere korverker] betegner… næsten overalt den stigende vilje og den svigtende evne
     (Edvard Grieg Artikler og taler 135)
  • længer kom han ikke, for stemmen svigtet
     (Hans Aanrud Fortællinger for barn I 154 1917)
  • med aldri sviktende interesse, kjærlighet og forståelse
     (Det norske folks liv og historie gjennem tidene VIII 359 Wilhelm Keilhau 1929)
  • [den] sviktende rytmiske sans
     (Tidens Tegn 1940/38/8/4)
  • han banket hardt i tv-en da bildet begynte å svikte
     (Mattis Øybø Alle ting skinner LBK 2003)
  • utbyggingen av Gardermobanen var basert på sviktende forutsetninger
     (Linda Lai Dømmekraft LBK 1999)
4 
også overført
 være upålitelig og illojal mot
; ikke være trofast mot
 | jf. svike
EKSEMPLER
  • svikte sine venner
  • svikte sine idealer
SITATER
  • endnu havde «Gamle-Jakob» aldrig … svigtet [forretningen] nogen juul
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter III 317)
  • svigter bymændene, kan vi ikke holde os i Nidaros
     (Henrik Ibsen Kongs-Emnerne 178 1872)
  • en ven, som ej vil svigte
     (Henrik Ibsen Kærlighedens komedie 105 1873)
  • lykken har aldrig svigtet mig i dyst med kvinder
     (Henrik Ibsen Fru Inger til Østråt 61 1874)
     | latt meg i stikken
  • således kan du svigte dine helligste pligter
     (Henrik Ibsen Et dukkehjem 170 1879)
  • svigte sin bestæmmelse
     (Bjørnstjerne Bjørnson Det ny system 42 1879)
  • i utvidet bruk
     
    badegjestene svikter Hvaler totalt
     (Dagbladet 1938/160/7/5)
     | besøker ikke stedet
  • det er mulig han sa til Tina at han hadde møtt kjærligheten, og at han ikke kunne svikte den
     (Dag Solstad «Ellevte roman, bok atten» 7 1992)
  • min gode venn, min trofaste venn, han vil aldri svikte meg
     (Dag Solstad T. Singer 222 1999)
  • talen han skulle holdt hvis ikke motet hadde sviktet ham
     (Geir Pollen Når den gule solen brenner LBK 2002)
  • den trassige menigheten som ikke hadde sviktet skøytesporten til fordel for fremmed, underlødig praksis som kvinnehåndball og curling
     (Atle Næss Innersvinger LBK 2002)
  • uten objekt
     
    Astrid visste med seg sjøl at hun hadde sviktet
     (Atle Næss Østre linje LBK 1994)
5 
sjelden
 nekte å lystre
SITAT
  • [yachten] svigted kommando
     (Henrik Ibsen Digte 95 1875)
6 
sjøfart
 minske, stramme (seil, tau e.l.)
EKSEMPLER
  • svikte seil
  • svikte vantene
     | stramme vantene (til mast) ved å ri dem sammen med tau eller talje
SITAT
  • vi gik for dobbeltrevede mersseil, stagfok og svigtet storseil
     (Jonas Lie Rutland 64 1880)