Det Norske Akademis Ordbok

siv

siv 
substantiv
BØYNINGet; sivet, siv
UTTALE[si:v]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt sef
BETYDNING OG BRUK
1 
botanikk
 høy, ofte hul stengel av forskjellige gresslignende myr- og vannplanter
EKSEMPEL
  • knekke som et siv
SITAT
1.1 
kollektivt
 samling av slike stengler
EKSEMPEL
  • det vokser siv ved elvebredden
SITATER
UTTRYKK
en gjedde i sivet
se gjedde
pust i sivet
 (etter en strofe i diktet Bjarkemaal (1804) av Adam Oehlenschläger (1779–1850): «Hvad er vel livet? Et pust i sivet, som synker ned»; jf. Job 7,7: husk at mitt liv er et pust)
kortvarig, svak, betydningsløs foreteelse
  • blir [saken mot det korrupte statsoverhodet] bare nok et lite pust i sivet, og så stillhet?
     (Aftenposten 12.02.1999/7)
1.2 
slekt i sivfamilien av planter med trådsmale eller flate, linjeformede blad og små, brunaktige blomster i kvaster eller hoder
 | vitenskapelig navn Juncus
1.3 
plante i slekten siv
 | jf. kastanjesiv, krypsiv, rabbesiv, lyssiv
2 
overført, om menneske
SITATER
  • mildt har du [Herren] baaret mig vaklende siv!
     (Andreas Munch Sorg og trøst 134 1856)
  • hun, der var egnens glæde før, er nu et visnet, knækket siv
     (J.S. Welhaven Samlede Digterverker III 56)
  • jeg er … en elendig svekling og usselrygg, uten ben i nesen, uten manns mot, et viljeløst kre, et svaiende siv!
     (Sigurd Hoel og Helge Krog Don Juan 129 1930)