vingel
substantiv
MODERAT BOKMÅLet; vingelet 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
vingelet
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[vi´ŋ:(ə)l]
ETYMOLOGI
til vingle
BETYDNING OG BRUK
1
mest dialektalt
vinglende bevegelse(r)
; vingling
SITAT
-
[hesten] kjendte en kjøring uten vingel
2
overført
vinglete, vaklende opptreden eller væremåte
UTTRYKK
vingel i valsen
; uorden