Det Norske Akademis Ordbok

senil

senil 
adjektiv
BØYNINGsenilt
UTTALE[seni:´l]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin senilis, til senex 'gammel (mann)'; jf. fransk sénile, tysk senil og senat, senior
BETYDNING OG BRUK
1 
som gjelder alderdommen
UTTRYKK
senil demens
medisin, psykiatri, foreldet
 | se demens
1.1 
i dagligtale, kan oppfattes støtende
 alderdomssvekket
; som er preget av, vitner om alderdomssvekkelse
SITATER
  • jeg føler meg temmelig senil og kastrert uten den momentane stimulans som alkoholen gir
     (Jens Bjørneboe Brev i utvalg 214)
  • [de siste årene i Carl Maria von Webers liv] betyr en stadig kamp for tilværelsen og for kunsten, en kamp mot en vaklende sunnhet, mot unasjonale arbeidsgivere, mot senil konservatisme
     (Alf Due Femten musikerskjebner 178 1948)
  • overført
     
    autoritetenes senile og diktatoriske motstand mot nye tanker
     (Jens Bjørneboe Semmelweis 5 1968)
2 
i dagligtale, kan oppfattes støtende
 som lider av demens pga. alderdom
EKSEMPEL
  • en senil person
SITAT
  • [forfatteren benyttet] rikelig med malice og senil erotikk
     (Wilhelm Munthe Litterære falsknerier 152 1942)