Det Norske Akademis Ordbok

skrangle

Likt stavede oppslagsord
skrangle 
verb
MODERAT BOKMÅLskranglet, skranglet, skrangling
preteritum
skranglet
perfektum partisipp
skranglet
verbalsubstantiv
skrangling
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[skra`ŋlə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
jf. svensk dialekt skringla 'gå usikkert; slenge med bena'; jf. også skrangle
BETYDNING OG BRUK
1 
dialektalt
 gå vaklende og usikkert
; rangle
SITATER
  • [reinsbukken] reiste sig og skranglede afsted
     (Jens Andreas Friis Tilfjelds i ferierne 234 1876)
  • det skulde bli nydelig at se hende skrangle rundt paa en scene med det lange, stokstive benranglet sit
     (Sigrid Undset Jenny 109 1911)
2 
dialektalt
 skrante
; hangle