Det Norske Akademis Ordbok

rave

Likt stavede oppslagsord
rave 
verb
BØYNINGravet, ravet, raving
UTTALE[ra:`və]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av uviss opprinnelse, muligens samme ord som norrønt hrapa 'styrte ned'; jf. også rage; i denne betydningen jf. rav
BETYDNING OG BRUK
1 
gå usikkert, vaklende eller sjanglende
; vakle
; sjangle
; tumle
SITATER
  • han saa hun raved for hvert steg hun tog
     (Henrik Ibsen Samlede verker V 431)
  • [i Norge] den hellige Olav bar korset højt imod lyset; Tor slap hammeren, Odin raved og sank i nat
     (Bjørnstjerne Bjørnson Arnljot Gelline 10 1870)
     | vaklet, tumlet over ende
  • vogterne ravet tilsidst av træthet
     (Carl Schøyen Tre stammers møte 121 1919)
  • [han] saa [fiskerne] slænge ravende omkring paa skjærene
     (Jonas Lie Gaa paa! 327 1882)
  • jeg ser en stamme [nordmenn] som raver i mørket
     (Gunnar Heiberg Samlede dramatiske verker IV 130)
  • dæmringen i helte-ættens sind, hvor hvert et billed halvt i drømme raver
     (J.S. Welhaven Samlede Digterverker I 160)
  • overført
     
    tankerne raver i ring og ring
     (Vilhelm Krag Viser og vers 15 1919)
  • i noen minutter ble han stående og rave som en søvngjenger
     (Bergljot Hobæk Haff Den guddommelige tragedie LBK 1989)
  • han raver bakover og synker i kne mens kården løsner fra hånden og faller i gulvet med et knall
     (Olav Angell Oslo i skumring LBK 1991)
UTTRYKK
rave rundt
gå, bevege seg ustøtt, formålsløst (mens man er full)
  • for det andre passer det seg ikke for en tobarnsmor å rave rundt der nede [på Roskildefestivalen]
     (Marita Liabø Han liker meg LBK 2001)
  • hadde han rett og slett drukket seg godt på en kant, for etterpå å rave rundt i byens sentrum og forulempe folk med fyllerør
     (Arnfinn Haga Skyggen LBK 2009)
2 
dialektalt
 raske sammen
; krafse til seg
SITAT
  • folk må rave samme hvor en er for å klore i en krone
     (Magnhild Haalke Dagblinket 61 1937)
3 
slurve (med arbeid)