Det Norske Akademis Ordbok

ferdsel

ferdsel 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; ferdselen
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
ferdselen
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[fæ´rts(ə)l], [fæ´r-ds(ə)l]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til ferdes
BETYDNING OG BRUK
det å ferdes
; personers og transportmidlers bevegelse (fra et sted til et annet)
 | jf. trafikk, samferdsel
EKSEMPLER
  • ferdselen i Oslos gater
  • livlig ferdsel
  • motorisert ferdsel
  • retten til fri ferdsel i skog og langs strand
  • hindre fri ferdsel
SITATER
  • når man kommer nærmere, ser man, hvor tilfældig det hele har bygget sig, idet der ligger fjæld midt inde i færdselen
     (Bjørnstjerne Bjørnsons fortællinger 297)
  • det var som om hele færdslen grundstødte paa denne lille vaklende skikkelse
     (Sven Elvestad Angsten 3 1910)
  • her var den største færdsel av folk
     (Sigrid Undset Kransen 133 1920)
  • i fredstid har kanskje bygdeborgene vært et slags vakttårn, der vaktposter kunne kontrollere ferdsel ut og inn av et område
     (Margit Harsson Stein LBK 2000)
  • utover på 1900-tallet førte stadig flere menneskeskapte barrierer som veier, jernbane, vannkraftverk, hytter og økt ferdsel til en fragmentering av villreinens leveområder
     (Marit Beate Kasin Naturparadokset 77 2024)
UTTRYKK
alminnelig ferdsel
vanlig, normal ferdsel
  • rasstedet er nå ryddet og veien er igjen åpen for alminnelig ferdsel
sporløs ferdsel
se sporløs