Det Norske Akademis Ordbok

ferdsel

ferdsel 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; ferdselen
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
ferdselen
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[fæ´rts(ə)l], [fæ´r-ds(ə)l]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til ferdes
BETYDNING OG BRUK
det å ferdes
; personers og transportmidlers bevegelse (fra et sted til et annet)
 | jf. trafikk, samferdsel
EKSEMPLER
  • ferdselen i Oslos gater
  • livlig ferdsel
  • motorisert ferdsel
  • retten til fri ferdsel i skog og langs strand
  • hindre fri ferdsel
SITATER
  • når man kommer nærmere, ser man, hvor tilfældig det hele har bygget sig, idet der ligger fjæld midt inde i færdselen
     (Bjørnstjerne Bjørnsons fortællinger 297)
  • det var som om hele færdslen grundstødte paa denne lille vaklende skikkelse
     (Sven Elvestad Angsten 3 1910)
  • her var den største færdsel av folk
     (Sigrid Undset Kransen 133 1920)
  • i fredstid har kanskje bygdeborgene vært et slags vakttårn, der vaktposter kunne kontrollere ferdsel ut og inn av et område
     (Margit Harsson Stein LBK 2000)
UTTRYKK
alminnelig ferdsel
vanlig, normal ferdsel
  • rasstedet er nå ryddet og veien er igjen åpen for alminnelig ferdsel
sporløs ferdsel
se sporløs