Det Norske Akademis Ordbok

ruglete

ruglete 
adjektiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLruglete
flertall
ruglete
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ru`glətə]Uttale-veiledning
VARIANTruglet
ETYMOLOGI
avledet av rugle (verb) eller rugle (substantiv) med suffikset -ete
BETYDNING OG BRUK
1 
full av rugler
; ruklete
; ujevn
EKSEMPEL
  • ruglete glass
SITATER
  • den mørke, ruglete is paa viken
     (Sigrid Undset Olav Audunssøn i Hestviken I 188 1925)
  • i det skraa, usikkre maanelys var sletten som rugglet av skygger
     (Sigrid Undset Olav Audunssøn i Hestviken II 258 1925)
  • ruglet sandstein
     (Magnhild Haalke Åkfestet 143 1936)
  • ruglet tysk vevning
     (Tidens Tegn 1937/257/8/5–6)
  • skriften hans var enda mer ruglet og utydelig enn før
     (Rakel Harbitz Heks og helgen 147 1937)
  • den tarvelig ruglete speilflaten som gjenga ansiktene skjeve og forvansket
     (Johan Borgen Lillelord 125 1955)
  • det ruglete glasset i utgangsdøra
     (Unni Lindell Slangebæreren LBK 1996)
  • jeg kjente småstein og kongler og ruglete røtter under føttene
     (Stig Aasvik Indre anliggender LBK 2012)
1.1 
om stemme
 som har tett med små brudd, skiftninger i toneleiet
SITATER
  • han [hører] en lav, ruglete stemme langt borte
     (Lars Saabye Christensen Herman LBK 1988)
  • stemmen er ruglet og ujevn
     (Susanne Agerholm Liv laga LBK 2004)
2 
vaklende
; ustø
EKSEMPEL
  • en ruglete stol
SITAT
  • [han] setter seg på en av de ruglete steinene helt nede ved vannkanten
     (Niels Fredrik Dahl Fars rygg 298 2023)