Det Norske Akademis Ordbok

trunkere

trunkere 
verb
MODERAT BOKMÅLtrunkerte, trunkert, trunkering
preteritum
trunkerte
perfektum partisipp
trunkert
verbalsubstantiv
trunkering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[truŋke:´rə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin truncare, grunnbetydning 'lemleste (ved å hugge av armer og ben)'; jf. engelsk truncate 'beskjære, skjære av'
BETYDNING OG BRUK
IT, især ved elektronisk ordsøking
 erstatte del av ord med et tegn (især *), som fører til at man treffer alle ord som inneholder også de gjenstående bokstavene
SITATER
  • vi kan trunkere ordet ved å bruke et spørsmålstegn. Da får vi ut alle referanser som inneholder ordets stamme (delen foran spørsmålstegnet) pluss et vilkårlig antall tegn etter stammen
     (Datatid 1988/4/71/3)
  • for å få ekstra mange treff kan du trunkere. Da setter du stjerne etter hoveddelen av ordet
     (Dagbladet 21.06.1999/19)
mer allment
 forkorte (ved å fjerne, kutte av slutten)
SITAT
  • dette forklarer enkelte tekstlige særegenheter, som vaklende pronomenbruk, anakronismer, innskutte småkommentarer, trunkerte passasjer og så videre
     (Klassekampen 04.05.2007)