rangle
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; ranglen, rangler 
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
ranglen
ubestemt form flertall
rangler
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ra`ŋlə]
ETYMOLOGI
til rangle
BETYDNING OG BRUK
1
leketøy (for spedbarn) i form av en hul kule på skaft
og med metallstykke e.l. i, som rangler når en rister den
| jf. barnerangle
SITATER
-
gribe vaaben, skille sig ved rangler
-
barnet så riktig fornøyd ut og skramlet med en rangle
-
det lå noen leker på gulvet, rangler og legoklosser(Pedro Carmona-Alvarez Rust LBK 2009)
2
arkeologi
redskap av bøyleformede ringer som det er festet rekker
av mindre ringer til, brukt som en slags bjelle på slede
SITAT
-
ranglene fins i overveiende mengde i mannsgravene