vigør
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; vigøren 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
vigøren
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[vigø:´r]
ETYMOLOGI
fra fransk vigueur, av latin vigor (genitiv vigoris) 'kraft, styrke'
BETYDNING OG BRUK
1
det å være frisk og sterk
; tilstand av (godt) humør og god helse
EKSEMPEL
-
holde seg i vigør
SITATER
-
[Jacob Aall] var overmaade syg for en tid siden …, men nu er han i fuld vigeur igjen(Fra det nationale gjennembruds tid. Breve fra Jørgen Moe til P. Chr. Asbjørnsen og andre 248 (1843) Jørgen Moe)
-
[det var] smerten og spændingen, som holdt ham i vigør
-
det glæder mig, at du er i vigør. Det glæder mig, at du kan synge
-
overførthans rarhed var i uformindsket vigør
-
bortsett fra en litt svekket hørsel, er han i full vigør, som det heter, men her er det ikke snakk om noen vigør av gjennomsnittet(Kjell Arild Pollestad Anklaget 23 2011)
2
tilstand av (god) form
; det å være opplagt eller disponert
EKSEMPEL
-
hun var ikke i vigør etter nattens festing
SITATER
-
[man] føler sig i den sundhed og vigør, som man engang var emnet til
-
[fiolinisten] var i ypperlig vigør(Nationen 1935/278/2/6)
UTTRYKK
strekke seg i vigør
nå sjelden
strekke seg slik at man blir våken, blir kvitt stølhet
e.l.
-
vaklende strække sig i vigør