Det Norske Akademis Ordbok

vaklevoren

vaklevoren 
adjektiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLvaklevorent, vaklevorne
nøytrum
vaklevorent
flertall
vaklevorne
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[-vårən], [-vorən]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
sammensatt av vakle og -voren
BETYDNING OG BRUK
1 
om gjenstand
 som står ustøtt
; som lett velter eller faller sammen
SITATER
  • en vaklevorren stol
     (H. Wiers-Jenssen Laurentius 210 1923)
  • et vaklevorrent skrivebord
     (Margrete Kjær Nils Kjær og hans samtidige 203 1950)
  • en vaklevoren opphopning av bølgeblikk og vridde, rustne rør
     (Knut Faldbakken Uår. Samlebind LBK)
  • [det] vaklevorne og vindskjeve huset
     (Ragnhild Nilstun Min lange reise ender her LBK 2007)
  • det vaklevorne campingbordet
     (Line Baugstø Evil grandma 175 2024)
1.1 
om person, gang
 ustødig
SITATER
  • Freddy 1 går også, med rare og vaklevorne skritt
     (Roy Jacobsen Vidunderbarn LBK 2009)
  • hun var kald og hard, kantete og vaklevoren. Jeg måtte ta godt rundt henne, for et øyeblikk trodde jeg hun kom til å falle bakover
     (Tor Edvin Dahl Hodet ved døra LBK 2010)
2 
overført
2.1 
usikker
; vaklende
SITAT
  • talen hans ble etter hvert så springende og vaklevoren at jeg kom til å kikke på ham
     (Hans Herbjørnsrud Vi vet så mye LBK 2001)
2.2 
sjelden
 ubesluttsom
; rådløs
SITAT
  • vankelmodige og vaklevorne skolegrammatiker
     (Verdens Gang 1905/202/1/3 Nils Kjær)