Det Norske Akademis Ordbok

villsom

villsom 
adjektiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLvillsomt, villsomme
nøytrum
villsomt
flertall
villsomme
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[vi`lsåm]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av vill med suffikset -som; jf. norrønt villusamr 'vill-ledende, forførende, falsk'
BETYDNING OG BRUK
INNHOLDSFORTEGNELSE
1 
litterært, især om person
 som har forvillet seg, gått seg vill
1.1 
som vandrer, flakker, fyker omkring (uten hjem, fast tilhold e.l.)
1.2 
overført
 moralsk forledet
1.3 
overført
 fortapt
; hjelpeløs
; vaklende
1.4 
om vandring, leting e.l.
 flakkende, forvirret og planløs (fordi man har mistet vei eller retning)
1.5 
om bevegelse, blikk e.l.
 flakkende, famlende (på grunn av nervøsitet, redsel e.l.)
1.6 
overført, om ord, tale
 usammenhengende, adspredt, forvirret (på grunn av nervøsitet, redsel, villelse e.l.)
2 
litterært, om vei, sti e.l.
 som fører (langt) inn i fremmed, ukjent, farlig område e.l.
2.1 
overført
 som fører, leder ut i (moralsk) fare, fristelse, fortapelse e.l.
2.2 
om land, område e.l.
 vilt, øde, forlatt (og lett å gå seg vill i)
3 
litterært, om dyr
 som lever i vill tilstand (og flakker vidt omkring)
4 
litterært, om bevegelse
 som foregår i sterk, vill fart (og i skiftende retninger)
5 
litterært, overført
; forrykt
; avsindig
litterært, især om person
 som har forvillet seg, gått seg vill
SITAT
1.1 
som vandrer, flakker, fyker omkring (uten hjem, fast tilhold e.l.)
SITATER
  • vildsom han [Moses] omvanked i dybe tanker over sjunkne Israel
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter V 231)
  • fredløse mænd som har vanket vildsomt år for år i fjeldet
     (Henrik Ibsen Fru Inger til Østråt 22 1874)
  • [elendighet] kasted’ mig hjælpeløs, vildsom hen
     (Andreas Munch Sorg og trøst 90 1856)
  • paa hans vildsomme færden havde saamangen en kvinde huset og skjult ham og skjenket ham sin elskov
     (Rudolf Muus Ole Høilands Penge 22 1898)
  • nat og dag saa vanker jeg vildsom
     (Knut Hamsun Rosa 146 1908)
  • hauger av villsomme ark glir fra henne rett som det er og må samles op igjen
     (Cora Sandel Bare Alberte 328 1939)
1.2 
overført
 moralsk forledet
SITAT
  • er her en vildsom sjæl forspildt?
     (Henrik Ibsen Brand (1885) 114)
1.3 
overført
 fortapt
; hjelpeløs
; vaklende
SITATER
  • uden dig er jeg vildsom
     (Bjørnstjerne Bjørnson Kong Eystejn 30)
  • hendes sind maatte svaie og bøie sig vildsomt for et pust en dag
     (Sigrid Undset Jenny 387 1911)
1.4 
om vandring, leting e.l.
 flakkende, forvirret og planløs (fordi man har mistet vei eller retning)
SITATER
1.5 
om bevegelse, blikk e.l.
 flakkende, famlende (på grunn av nervøsitet, redsel e.l.)
SITATER
  • hvor famler [hånden] i vildsom leg omkring hans pande høj og bleg!
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter II 111)
  • [han] kaster bag ryggen vildsomt blik
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter I 109)
  • to par forskræmte ørne, som vildsomt saa sig om blandt husene
     (Hans Aanrud Fortællinger for barn I 197 1917)
1.6 
overført, om ord, tale
 usammenhengende, adspredt, forvirret (på grunn av nervøsitet, redsel, villelse e.l.)
 | jf. villsom
SITATER
  • perler liig af brustne snor, som hentrille hvor de ville sværme vildsomt nu hans ord
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter II 300)
  • hun fik krampe om natten og henfaldt i vildsomt snak
     (Bjørnstjerne Bjørnson Gro-tid I 81)
litterært, om vei, sti e.l.
 som fører (langt) inn i fremmed, ukjent, farlig område e.l.
SITATER
2.1 
overført
 som fører, leder ut i (moralsk) fare, fristelse, fortapelse e.l.
SITATER
  • det var mig, som lokked –, som kom til at lokke Beate ud på de vildsomme veje
     (Henrik Ibsen Rosmersholm 153 1886)
  • vandre den villsomme sti
     (Herman Wildenvey Høstens lyre 93 1931)
  • han har selv vært ute på villsomme veier og vet alt som er å vite om den skammelige trafikken som har gått for seg ute på Sandane
     (Bergljot Hobæk Haff Skammen 77 1996)
2.2 
om land, område e.l.
 vilt, øde, forlatt (og lett å gå seg vill i)
SITATER
litterært, om dyr
 som lever i vill tilstand (og flakker vidt omkring)
SITATER
  • hvad er vel en løve? Et meget vildsomt djur, som æsler dog tør sparke, naar den er bleven stur
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter I 349)
  • som vildsom fugl du flakke skal om fra strand til strand
     (Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 106)
litterært, om bevegelse
 som foregår i sterk, vill fart (og i skiftende retninger)
SITATER
litterært, overført
; forrykt
; avsindig
SITATER
  • brudte sjæl, hvo bød dig fange vildsomt mig med afguds-sange!
     (Henrik Ibsen Brand (1885) 124)
  • en vildsom tanke af sted dig jager
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede Digte I 6)
  • alle de villsomme tankene som svirrer rundt i huet på meg
     (Bergljot Hobæk Haff Den guddommelige tragedie LBK 1989)