Det Norske Akademis Ordbok

skrog

skrog 
substantiv
BØYNINGet; skroget, skrog
UTTALE[skrå:g]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
trolig sammenfall av dialektalt skrov, av norrønt krof 'skrott, (dyre)kropp' med nyere foranstilt s-, og norrønt skrokkr 'kropp'; jf. også dansk skrog; beslektet med kropp
BETYDNING OG BRUK
(dyre)kropp uten hode og lemmer
; skjelett av fugl eller vilt etter at (det meste av) kjøttet er fjernet
; åpen bukhule eller annet hulrom i åpnet (del av) dyrekropp
EKSEMPEL
  • koke suppe på skroget
SITAT
  • skjær ut duebrystene fra skroget, hakk skroget i biter og legg bitene i pannen
     (VG 11.12.2009/34)
1.1 
buk, mage
hoveddel av skip, fly, kjøretøy e.l. (uten rigg, maskineri, hjul, vinger o.l.)
SITATER
  • [orkanen hadde] forvandlet en sterkt bygget og solid rigget skute til et hjelpeløst skrog
     (Tidens Tegn 1935/150/1/2)
  • under ham dirrer skroget i kampen med bølgene
     (Sissel Lange-Nielsen Fangen på Patmos 39 1971)
  • en kjempebølge velter cruiseskipet, og besetning og passasjerer blir innestengt i skrovet
     (Nordlys 26.10.2006/del B/56)
  • kulehullene i skroget på flyet ble oppdaget [da det hadde parkert]
     (Hangar.no 22.02.2015)
  • en SAS maskin fikk noen små skader i skrovet under et sammenstøt med en måke
     (Harstad Tidende 19.03.2014/8)
2.1 
bærende (hoved)del av bygning, konstruksjon, gjenstand
SITAT
  • [skapets] fronter og skrog er laget i … fargelakkerte mdf-plater
     (Dagbladet.no 05.01.2012)
muntlig
 skrøpelig menneske, dyr eller gjenstand
SITATER
  • de havde prammen, det gamle skrog
     (J.S. Welhaven Samlede Digterverker III 64)
  • hendene famlet etter støtte, … hele det vaklende skroget truet med å kollapse hvert sekund
     (Karin Fossum Jeg kan se i mørket LBK 2011)