rugle
verb
MODERAT BOKMÅLruglet, ruglet, rugling 
preteritum
ruglet
perfektum partisipp
ruglet
verbalsubstantiv
rugling
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ru`glə]
ETYMOLOGI
av norrønt rugla 'skiple, forstyrre, uroe'
BETYDNING OG BRUK
1
intransitivt
ligge, stå eller bevege seg vaklende og ustøtt
; gynge, vippe fra side til side
EKSEMPEL
-
kjerra rugler og rister
SITAT
-
skiene rugler i de rummelige gamle løipene
2
refleksivt
bevege seg i ruglete,
ujevne formasjoner
; bølge seg
SITAT
-
snippen hans var stiv og altfor trang, så halsen ruglet seg utenfor
3
transitivt
bevege (smått) fra side til side
; rugge
; gynge
SITAT
-
Tone … rugler fingeren forsiktig fram og tilbake(Ingri Lønnebotn Megrez 64 2007)