Det Norske Akademis Ordbok

vannflaten

89 treff

  • overvannsskjær

    substantiv skjær som stikker opp over vannflaten jf. undervannsskjær ...
  • boblebane

    substantiv stripe på vannflaten av oppstigende luft- (eller gass)bobler fra en torpedo ...
  • flytegro

    substantiv flerårig vannplante i vassgrofamilien med langstilkede blad og store hvite blomster på vannflaten vitenskapelig navn Luronium natans ...
  • sprutefisk

    substantiv skytterfisk ...
  • signalline

    substantiv line som dykker kan gi signal med opp til vannflaten, line til å heise signaler (flagg, figurer) i jf. signalrå ...
  • trell

    substantiv flottør på forankringstau for garn- eller linesetning jf. duvl, vaker ...
  • åredrypp

    substantiv drypp av vann fra åre når den heves opp over vannflaten ...
  • oppstad

    substantiv tau som står opp fra en fiskeline til vannflaten, renning i oppstadvev ...
  • vannflate

    substantiv overflate av vann ...
  • blindflu

    substantiv flu, skvalpeskjær, som så vidt er skjult under vannflaten jf. blindskjær ...
  • flyhale

    substantiv hale på, bakerste del av fly ...
  • ubåttårn

    substantiv kommandotårn på ubåt ...
  • tjernaks

    substantiv plante i slekten tjernaks, jf. broddtjernaks, gresstjernaks, slekt i tjernaksfamilien av flerårige vannplanter med skruestilte blad og små blomster i aks over vannflaten ...
  • ovenbords

    adverb i, på den del av båten, skipet som er over vannflaten ...
  • skvalpestilling

    substantiv ubåts stilling med dekket omtrent i vannflaten ...
  • spiraltrapp

    substantiv spiralformet trapp ...
  • kitesurfing

    substantiv fritidsaktivitet og konkurranseidrett hvor utøveren trekkes bortover på vannflaten ved hjelp av en kite mens han står på surfebrett jf. kiting ...
  • flommerke

    substantiv merke som viser høyeste vannstand under flom ...
  • loggflyndre

    substantiv treskive formet som en sirkelsektor, forsynt med hanefot for logglinen og belastet langs buen så den så vidt flyter med spissen i vannflaten ...
  • sjøløs

    adjektiv som er (i eller) over vannflaten ...
  • blindskjær

    substantiv skjær som så vidt er skjult under vannflaten jf. blindflu ...
  • smutt

    substantiv slå/kaste smutt ...
  • månestripe

    substantiv skinnende lysstripe som viser seg på vannflaten som månens speilbilde ...
  • strømgir

    substantiv (uregelmessig) strømbevegelse i vannflaten, fremkalt når en strøm støter på en hindring eller når strømmer møtes jf. strømk...
  • butterfly

    substantiv brystsvømming hvor armene føres samtidig frem over vannet og videre ned under vannflaten (og som kan minne om vingeslag fra sommerfugl) ...
  • synketau

    substantiv tau med så stor egenvekt at det synker i vann ...
  • midtstrøms

    adverb midt i strømmen ...
  • kulebane

    substantiv bane (kurve) som et utskutt prosjektil, en utskutt kule danner, tegner i luften ...
  • undervannsstilling

    substantiv undervannsbåts stilling når den befinner seg under vannflaten ...
  • brystsvømming

    substantiv svømmeteknikk hvor svømmeren ligger med brystet ned, fører armene parallelt både frem og tilbake under vannflaten og utfører bensparkene parallelt (e...
  • fiskeperspektiv

    substantiv utsikt (mot noe) nedenfra og oppover (slik en fisk ser opp mot land) jf. perspektiv og froskeperspektiv ...
  • bølgedemper

    substantiv middel (olje) til å dempe bølgene med (idet oljen brer seg ut over vannflaten og danner en tynn, sammenhengende hinne, og bølgene hindres i å sette kam og br...
  • femmeter

    substantiv femmetersstrek, stupebrett fem meter over vannflaten ...
  • submers

    adjektiv som befinner seg eller vokser under vannflaten ...
  • demle

    verb trykke (bøtte eller annet åpent kar) ned under vannflaten for å la vann e.l. strømme inn, drikke fort og mye ...
  • neddykket

    adjektiv som befinner seg under vannflaten etter å ha dykket ...
  • ansiktsvinkel

    substantiv tenkt vinkel mellom ansiktslinjen og en linje fra de ytterste øreåpninger til det punkt hvor nesen og overleppen møtes, vinkel en flytevest holder et ansikt i ove...
  • bukling

    substantiv virvler i overflaten av vann som skyldes fisk (især ørret) like under vannflaten (uten at den viser seg) ...
  • bakstuss

    substantiv bakdel, tournure ...
  • dødsing

    substantiv det å dødse ...
  • gråe

    substantiv det å være grå, vind som kruser vannflaten (og gjør vannet grått), smul, så vidt kruset overflate av sjø, vann ...
  • hydrofoilbåt

    substantiv hurtiggående båt med skråstilte bæreflater (foiler) som løfter skroget opp over vannflaten når farten økes ...
  • skingle

    verb skjene, kaste en (flat) stein, slik at den spretter bortover vannflaten jf. fiskesprett ...
  • skonnert

    substantiv tomastet seilskip med fokkemast som har råseil (og iblant dessuten gaffelseil), og stormast som bare har gaffelseil, to- til femmastet seilskip med bare gaffelseil på all...
  • vannkalv

    substantiv bille i familien vannkalver, familie av vannlevende biller med bred kropp og åreformede bakben væskefylt blære omkring kalv (eller føll) i fosterleiet, &osla...
  • takse

    verb flytte et fly på bakken med egne motorer (for sjøfly på vannflaten), især ut til startstedet eller inn fra landingsstedet ...
  • lense

    substantiv kjede, lenke av flytende stokker e.l. brukt til å lede eller samle opp noe som driver på vannflaten, især tømmerstokker under fløtning jf. ledelense, s...
  • vannplante

    substantiv plante som vokser i vann (og med blad som er nedsenket i vann eller flyter på vannflaten) til forskjell fra landplante ...
  • sjøanemone

    substantiv koralldyr i ordenen sjøanemoner, orden av koralldyr med mange tentakler i toppen av en fot som er festet til underlaget vitenskapelig navn Actiniaria ...
  • fiskesprett

    substantiv sprett av fisk over vannflaten, kasting av en (flat) stein slik at den spretter bortover en vannflate, ...
  • gjennomhulle

    verb stikke hull tvers igjennom, som har hull tvers igjennom svekke (ved unntaksbestemmelser) ...
  • illeluktende

    adjektiv som lukter ubehagelig, motbydelig jf. ille ...
  • verv

    substantiv virvel (i hår), ring, virvel som (med korte mellomrom) viser seg i vannflaten når noe stort beveger seg oppunder den (f.eks. når en hval svømmer) ...
  • flyndre

    substantiv fisk i ordenen flyndrefisker, tosk, gjenstand eller apparat med flyndrelignende form, flatt trestykke i diverse former og til forskjellig bruk, bredt metallbeslag eller bred metallp...
  • svevebrett

    substantiv lite, svevende brett til persontransport, opprinnelig fiktivt, nå til en viss grad også faktisk, brett til å bevege seg stående bortover og over vannflaten med...
  • vannløs

    adjektiv som mangler, ikke inneholder vann, som er uten drikkevann ...
  • dupp

    substantiv lett, lite flytelegeme på fiskesnøre (som dukker under når fisken napper) ...
  • krål

    substantiv svømmemetode hvor svømmeren ligger med brystet ned og fører armene vekselvis frem over vannflaten og tilbake gjennom vannet mens bena pendler opp og ned jf. frisv...
  • hinne

    substantiv (tynn) hudlignende dannelse i dyre- eller menneskekropp, oftest til beskyttelse omkring et organ, (tynt) beskyttende dekke rundt enkelte plantedeler jf. brysthinne, slimhinne, trommeh...
  • flak

    substantiv vidde, jf. moseflak, stor (vid) grunne, flat del av en skipsbunn fra kjølen til slaget, stim av fisk (sild) som står helt oppe i vannflaten så den er synlig over...
  • vannstand

    substantiv høyden av vannflaten på et bestemt sted på et gitt tidspunkt (i hav, sjø, elv eller i dampkjele, magasin e.l.) ...
  • øyenstikker

    substantiv insekt i ordenen øyenstikkere, jf. libelle, vann-nymfe, orden av store insekter med fire hinneaktige og nettårede vinger, store øyne, korte følehorn og lan...
  • blikkstille

    adjektiv så stille at vannflaten er rolig og blank, jf. blikk stille, uten lyd ...
  • blåsvart

    adjektiv blåaktig svart ...
  • havfrue

    substantiv kvinnelig vesen skapt som fisk nedentil, sjømannsfrue ...
  • svev

    substantiv det å sveve, en fugls svevende flukt (på ubevegelige vinger), svevende bevegelse av glidefly eller fly med avslått motor, en skihoppers svevende bevegelse gjennom lu...
  • dykke

    verb forsvinne, la seg synke (fullstendig) under vannflaten, bevege seg ned under vannoverflaten og svømme med hodet under vannet (med eller uten spesialutstyr for dette), senke, pl...
  • flaggermus

    substantiv dyr i ordenen flaggermus, orden av pattedyr med flyvehud utspent mellom kroppen og lemmene vitenskapelig navn Chiroptera ...
  • vak

    substantiv det å vake (en enkelt gang), ring, samling av ringer i overflaten av vann etter fisk som vaker duvl, jf. vake, fiskestim (som slår eller spretter) oppe i vannflaten ...
  • hoverboard

    substantiv lite, svevende brett til persontransport, opprinnelig fiktivt (jf. etymologien ovenfor), nå til en viss grad også faktisk, brett til å bevege seg stående borto...
  • rifle

    verb lage rifler, ujevnheter i (noe, især metall), skjære, bore ut rifler i (løpet på et skytevåpen) jf. kannelere, frembringe lange, smale ujevnheter i ...
  • smutte

    verb smette, smette, smette, gli, komme (unna), vike (især med øyne, blikk), komme seg, lure seg (vekk, unna) kaste en (flat) stein slik at den spretter bortover vannflaten...
  • grunn

    adjektiv som har bunnen nær vannflaten, som har liten avstand til bunnen, som har liten dybde i skroget overfladisk, som har kort rekkevidde, små konsekvenser ...
  • vanne

    substantiv vann, vannstand, vann ...
  • skjær

    substantiv bergrygg i sjøen i, like over eller like under vannflaten, jf. holme, båe, flu, vanskelighet som man støter på under et arbeid (og som får det hele ti...
  • hildre

    verb gi inntrykk av å ligge høyere enn de virkelig gjør, vise seg større enn de er, ruve (i tåke og disig luft), vise seg (for en) som et (fjernt, forjett...
  • kapp

    substantiv om kapp, i kapp, komme i kapp med jf. også kapphendt ...
  • dukke

    verb bøye ned, bøye seg raskt for ikke å rammes (av slag eller av noe som kastes, skytes mot en) senke, dyppe (person, kroppsdel, gjenstand ned under vann), stikke hode...
  • vake

    verb flyte (på), komme opp i eller sprette over vannflaten (etter insekter), reke, drive ((formålsløst) rundt)bevege seg, befinne seg (i nærheten av (snart over,...
  • etterlate

    verb late etter seg, som er blitt igjen (etter noen som har forlatt et sted), som er blitt igjen etter noens død unnlate å gjøre (noe man bør gjøre)fors&o...
  • oven

    adverb, preposisjon i, på eller ved den øverste side eller del av noe, jf. foroven, ovenfra, ovenfor, oven mulde, oven senge, oven vanne, holde seg oven vanne ...
  • vanne

    verb helle vann på, over (særlig plante, åker e.l.), væte (særlig med tårer), fylles med vann (fordi appetitten vekkes), tilføre (område, l...
  • sprette

    verb gjøre en brå og rask bevegelse, gjøre hoppende bevegelse(r), rykke urolig på seg, komme raskt opp over vannflaten, gå med fjærende skritt fare (o...
  • bilde

    substantiv (tegnet, fotografert, malt) gjengivelse av noe(n), (utskåret, uthugget) figur e.l., avspeiling, opptrinn, scene (i teater- eller operaforestilling) jf. fotografi, maleri, noe fy...
  • feie

    verb rense, gjøre ren (især ved hjelp av kost e.l.), gni (hornene) rene for hud og hår (med en rask, voldsom bevegelse) rive, skyve, drive (i en gitt retning), fare vold...
  • vugge

    verb bevege seg, gynge mykt, rytmisk opp og ned, fra side til side, gå, bevege seg ruggende fremover, regelmessig, rytmisk komme og gå, vise seg og forsvinne, bløt og fo...
  • springe

    verb (med kraftig bevegelse) hoppe, sprette, (bykse opp og) pare seg, svømme i stim nær vannflaten, sprelle løpe, stå til værs i stråle, plutselig f...
  • grunn

    substantiv (stykke av den) øverste jordoverflate, område sett ut fra eierskap, område betraktet ut fra dets historie eller betydning lag som ligger (dypt) under overflaten, no...
  • drive

    verb få, tvinge til å bevege seg i en bestemt retning eller på en bestemt måte, tvinge (i en viss stilling eller retning) ved trykk, slag eller støt, kaste (...

Viser treff 1 til 89 av 89 totalt