Det Norske Akademis Ordbok

springe

springe 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLsprang, sprunget, springing
preteritum
sprang
perfektum partisipp
sprunget
verbalsubstantiv
springing
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[spri`ŋ:ə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt springa
BETYDNING OG BRUK
INNHOLDSFORTEGNELSE
1 
om levende vesen
 (med kraftig bevegelse) hoppe, sprette
; fare (opp)
1.1 
om hanndyr, især hingst eller okse
 (bykse opp og) pare seg
; ri
1.2 
om fisk, især sei
 svømme i stim nær vannflaten
; sprette
1.3 
litterært
 sprelle
; røre seg
2 
om mennesker og dyr
 løpe
; renne
2.1 
med predikativ
2.2 
med objekt
2.3 
med refleksivt objekt og angivelse av resultat
3 
om vann, væske
 stå til værs i stråle
; strømme, velle (frem, ut)
4 
om vind
 plutselig forandre retning
; slå om
5 
om gjenstand
 hurtig, brått fare (i en bestemt retning)
5.1 
om penger
 plutselig, hurtig gå ut av kasse, pung, konto e.l.
; gå med
; settes over styr
; ryke
6 
plutselig, sprangvis bevege seg fra noe til noe annet
6.1 
utelate, hoppe over en del av et fastlagt eller forventet forløp
6.2 
i adjektivisk presens partisipp
 usammenhengende
; tilfeldig
7 
briste
; sprekke
; revne
7.1 
eksplodere
8 
om blomst, knopp eller løv
 folde seg ut
; åpne seg
9 
ha sitt utspring (i)
; utgå, stamme (fra)
10 
(plutselig) komme til syne
; tre tydelig frem
1 
om levende vesen
 (med kraftig bevegelse) hoppe, sprette
; fare (opp)
EKSEMPLER
  • han sprang ut av vinduet
  • hunden sprang opp på henne
SITATER
  • [han] springer i vejret
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 61)
  • han svinged sydvesten og sprang ombord
     (Henrik Ibsen Digte 84 1875)
  • springer du ud af vinduet?
     (Henrik Ibsen Samfundets støtter 168 1877)
  • [alle er] færdige til at springe på isen
     (Fridtjof Nansen Fram over Polhavet I 510 1897)
  • [hun] springer ved hjælp af staven over bækkeløbet
     (Henrik Ibsen Når vi døde vågner 83 1899)
  • springe i det, ikke krybe i det
     (Henrik Ibsen Samlede verker VIII 453)
     | hoppe i det, jf. hoppe
  • levantinerne blandt vor besætning sprang buk
     (Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 293)
     | hoppet bukk, jf. bukk
  • politibetjentene sprang av bilen
     (Aftenposten 1929/343/2/6)
  • jeg får plutselig panikk og springer opp av senga
     (Gro Dahle Blomsterhandlersken LBK 2010)
UTTRYKK
la noen springe over klingen
se klinge
1.1 
om hanndyr, især hingst eller okse
 (bykse opp og) pare seg
; ri
1.2 
om fisk, især sei
 svømme i stim nær vannflaten
; sprette
1.3 
litterært
 sprelle
; røre seg
SITAT
  • da Elisabet hørte Marias hilsen, da sprang fosteret i hennes liv
     (Luk 1,41; 2011: sparket barnet i magen hennes)
2 
om mennesker og dyr
 løpe
; renne
EKSEMPLER
  • springe fort
  • springe sin vei
  • springe etter hjelp
  • springe om kapp
     | jf. om kapp
SITATER
  • spring som du er!
     (Jonas Lie Rutland 63 1880)
  • han kunde springe ligesom andre gutter
     (Henrik Ibsen Lille Eyolf 123 1895)
  • [vi måtte] springe ved siden for at holde varmen i os
     (Otto Sverdrup Nyt Land I 106 1903)
  • [han] sprang hele bakken
     (Bjørnstjerne Bjørnsons fortællinger 244)
  • [hun] sprang langs berget så flettene sto som tømmer i blåsten
     (Tove Nilsen Chaplins hemmelighet 158 1989)
  • [hun] knytter på seg skoene og springer ned på stranden
     (Anne B. Ragde Fosterstilling LBK 2003)
2.1 
med predikativ
SITAT
  • [morfars elghund] står i løpestreng, den får aldri springe løs sånn som Pan
     (Tove Nilsen Skyskrapersommer LBK 1996)
2.2 
med objekt
SITAT
  • Dyveke sprang gjerne ærend, men hun ga seg god tid på sine løpeturer
     (Bergljot Hobæk Haff Sigbrits bålferd LBK 1999)
UTTRYKK
springe bena av seg
se ben
2.3 
med refleksivt objekt og angivelse av resultat
EKSEMPEL
  • springe seg trett, varm
SITATER
  • Kari [ble] redd og sprang seg vill
     (Lars Saabye Christensen Herman LBK 1988)
  • den som kunne springe i marka, springe seg ren og tom
     (Anne B. Ragde Dr. Zellwegers gave LBK 2002)
3 
om vann, væske
 stå til værs i stråle
; strømme, velle (frem, ut)
SITATER
  • blodet fra neglene sprang
     (Henrik Ibsen Digte 90 1875)
     | spratt
  • fontænerne … springer vist hele natten her i byen?
     (Sigrid Undset Jenny 37 1911)
  • safterne spretter og springer
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker I 515)
  • taarerne sprang Ella i øjnene
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker VI 359)
4 
om vind
 plutselig forandre retning
; slå om
SITATER
  • vinden sprang helt til vest
     (Jonas Lie Gaa paa! 340 1882)
  • ud paa natten sprang vinden til nordost med kulde og snefog
     (C. Schollert Lodsliv om Færder 35 1884)
  • vinden var sprunget om til nordvest
     (Tryggve Andersen Samlede fortællinger I 41)
  • stormskyer trekker sammen, lufta står og dirrer, en liten vind springer opp
     (Bergljot Hobæk Haff Den guddommelige tragedie 387 1989)
5 
om gjenstand
 hurtig, brått fare (i en bestemt retning)
EKSEMPLER
  • døren sprang igjen
  • kulen sprang tilbake
SITATER
  • gnister, som springer af stålet
     (Bjørnstjerne Bjørnson Arnljot Gelline 83 1870)
  • øinene vilde næsten springe ham af hovedet
     (Alexander L. Kielland Fortuna 154 1884)
  • naar viseren stod paa slaget, sprang en dør op
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker I 11)
  • champagne-propperne sprang
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker V 430)
  • bakstykket [på telefonen] springer opp og batteriet faller ut
     (Gro Dahle Blomsterhandlersken LBK 2010)
UTTRYKK
la noens hode springe
foreldet
 halshugge noen
; drepe
5.1 
om penger
 plutselig, hurtig gå ut av kasse, pung, konto e.l.
; gå med
; settes over styr
; ryke
SITATER
  • nu gaar jeg ned i byen og taler for matadorerne, … saa pengene springer af kassen!
     (Jonas Lie Faste Forland 195 1899)
  • han lod alle sine skillinger springe for et flammet silketørklæde
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter VII 31)
6 
plutselig, sprangvis bevege seg fra noe til noe annet
EKSEMPEL
  • prisene sprang i været
SITAT
  • samtalen hadde allerede sprunget videre, fulgt assosiasjonenes logikk og ført langt av gårde
     (Simon Stranger Leksikon om lys og mørke 9 2018)
UTTRYKK
det springende punkt
se punkt
6.1 
utelate, hoppe over en del av et fastlagt eller forventet forløp
EKSEMPLER
  • springe noen år frem i tiden
  • en tale som springer fra det ene til det andre
UTTRYKK
springe over
la være å ta med, gjennomføre (en del av et trinnvis forløp)
; hoppe over
 | jf. overspringe
  • springe over et klassetrinn
  • han kom utav [aftenbønnen] og sprang over
     (Hans Aanrud Fortællinger for barn I 145 1917)
  • maalmændenes enøiede tendens-historie, som uten at blunke springer over 500 aar
     (Hans E. Kinck Rormanden overbord 224 1920)
  • det er en grå, duskregnende dag, og de springer den over ved å holde sengen
     (Pål Gerhard Olsen Fredstid LBK 2000)
6.2 
i adjektivisk presens partisipp
 
springende
 usammenhengende
; tilfeldig
EKSEMPLER
  • en springende fremstilling
  • være springende i sin tankegang
  • springende konversasjon
SITATER
7 
briste
; sprekke
; revne
EKSEMPLER
  • springe i stykker
  • et blodkar er sprunget
SITATER
  • det banker i hue mit, saa det er færdigt at springe
     (H. Meltzer Politinotitser (1874) 8)
  • [såpeboblen] springer
     (Jonas Lie Faste Forland 83 1899)
  • inatt sprang et av vannrørene
     (Aftenposten 1929/384/1/4)
  • en del vinduer i 3. etasje var sprunget av heten
     (Aftenposten 1933/421/1/6)
  • urfjærene springer
     (Aftenposten 1934/316/2/5–6)
  • strengen var sprungen
     (J.S. Welhaven Samlede Digterverker III 247)
  • [han] tok seg til rette til hektene sprang, og det kom en stor flenge i kjolelivet mitt
     (Bergljot Hobæk Haff Sigbrits bålferd 100 1999)
  • jeg har et ildrødt, blodskutt øye, et blodkar er sprunget
     (Liv Køltzow Dagbøker i utvalg 1964–2008 427 (2000))
UTTRYKK
springe opp
plutselig åpne seg
; gå opp
  • springe opp i limingen
  • såret sprang opp
  • den sorte frakken er sprunget opp
     (Terje Stigen Fyrholmen LBK 1991)
springe lekk
se lekk
7.1 
eksplodere
SITATER
  • den fjerde minen springer
     (Knut Hamsun Men livet lever I 260 1933)
  • bomber som sprang på fredelige landeveier
     (Bergljot Hobæk Haff Den guddommelige tragedie LBK 1989)
  • jf.
     
    en ammunisjonslastet lastedrager hadde sprunget i luften inne på Bergen havn
     (Arnfinn Haga Nødlanding LBK 2010)
     | gått i luften, jf. luft
8 
om blomst, knopp eller løv
 folde seg ut
; åpne seg
SITATER
UTTRYKK
springe ut
folde seg ut
; åpne seg
9 
ha sitt utspring (i)
; utgå, stamme (fra)
 | jf. utspringe
SITATER
  • ordet i din egen mund er sprunget av en ukjendt grund
     (Arnulf Øverland Brød og vin 123 1924)
  • [alle kvener er] sprunget av et folk og tilhørte en stamme og en tunge
     (Carl Schøyen Tre stammers møte 130 1919)
UTTRYKK
springe ut av
ha sitt grunnlag i
  • [en fargelegging] som springer ut av et dypt og ekte musikalsk gemytt
     (Nationen 1934/209/3/5)
  • flink pike-mønsteret springer som regel ut av usikkerhet og/eller et dårlig selvbilde
     (Siri Spillum Bryt mønstre LBK 2010)
springe frem
oppstå
; bli til
  • [være] som han sprang i guds tanke frem
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 261)
  • da springer græsbakken frem som ved et pludseligt under
     (Jonas Lie Den Fremsynte 35 1873)
  • de eldste uttrykkene vi kjenner for diktekunst, dans, musikk, teater … sprang frem av magiens og religionens mektige handlingsverden
     (Lars Roar Langslet Når fuglen letter LBK 2006)
10 
(plutselig) komme til syne
; tre tydelig frem
UTTRYKK
springe opp
komme brått opp
; vokse hurtig
  • vrimmelen av vekster som sprang opp fra marken
     (Karl Ove Knausgård En tid for alt LBK 2004)
springe frem
1 
rage frem
; stå, stikke ut
 | jf. fremspring
  • [flaket] springer frem med en styg høi kant
     (Fridtjof Nansen Fram over Polhavet I 201 1897)
  • en berghammer sprang fram nedenfor dem
     (Eystein Eggen Generalen LBK 1996)
2 
vise seg
; tre (klart) frem
  • forskjellen sprang tydelig frem
  • når han smilte, sprang mer enn en håndfull rynker frem i det lille ansiktet
     (Hilde Hagerup Lysthuset LBK 2005)
springe i øynene
se øye