Det Norske Akademis Ordbok

kitesurfing

kitesurfing 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kai´tsørfiŋ]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra engelsk kitesurfing
BETYDNING OG BRUK
fritidsaktivitet og konkurranseidrett hvor utøveren trekkes bortover på vannflaten ved hjelp av en kite mens han står på surfebrett
 | jf. kiting
SITAT
  • når far på 44 skal lære kitesurfing, er det best å velge en laaang sandstrand
     (Aftenposten 20.07.2004)