Det Norske Akademis Ordbok

vannplante

vannplante 
substantiv
BETYDNING OG BRUK
plante som vokser i vann (og med blad som er nedsenket i vann eller flyter på vannflaten)
 | til forskjell fra landplante
SITATER
  • [ørretyngelen] staar i svarte flak under skyggefulde vandplanter
     (Aase Kristofersen Lommen skrek 67 1920)
  • naturen har altså ved hjelp av generasjonsvekslingen løst det problem å skape landplanter av vannplanter
     (Rolf Nordhagen Hvorledes plantenes frø erobrer jorden 14 1935)
  • Ask gjorde et fortvilet forsøk på å svømme opp igjen, opp fra de lange, duvende vannplantene på bunnen
     (Agnar Mykle Lasso rundt fru Luna 211 1954)