Det Norske Akademis Ordbok

bukling

bukling 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; buklingen, buklinger
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
buklingen
ubestemt form flertall
buklinger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[bo`kliŋ]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til bukle, avledet med suffikset -ing; jf. engelsk bulging 'utbuling, utbuktning'
BETYDNING OG BRUK
fiske
 virvler i overflaten av vann som skyldes fisk (især ørret) like under vannflaten (uten at den viser seg)
SITAT
  • [det engelske] navnet bulging er opstått efter vakets form, vannbukler fremkalt av de hvirvler fisken skaper under sine voldsomme bevegelser. Vi vil derfor kalle dette vak for bukling
     (Arne Engeset og Arne J. Schultz Tørrfluefiske i teori og praksis 105 1935)