Det Norske Akademis Ordbok

sprette

Likt stavede oppslagsord
sprette 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLspratt, sprettet, spretting
preteritum
spratt
perfektum partisipp
sprettet
verbalsubstantiv
spretting
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[spre`t:ə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt spretta
BETYDNING OG BRUK
INNHOLDSFORTEGNELSE
1 
om levende vesen
 gjøre en brå og rask bevegelse
; fare
; fyke
1.1 
om levende vesen
 gjøre hoppende bevegelse(r)
; bykse
1.2 
om person
 rykke urolig på seg
; gjøre rykkende bevegelser
1.3 
om fisk
 komme raskt opp over vannflaten
1.4 
om person
 gå med fjærende skritt
2 
om elastisk gjenstand
 fare (opp, tilbake) etter å ha støtt mot noe fast
2.1 
især om gnist, splint, væske
 sprute
; fyke
; bryte frem
2.2 
(plutselig) løsne
; springe (løs, opp)
2.3 
sprute, knitre, spille i livfulle, viltre kast og bevegelser
2.3.1 
i presens partisipp som adjektiv
 (især) som forsterkende adverb
 livlig
; livfull
3 
skyte frem
; springe ut
; spire
4 
om sol
 vise sine første stråler
; rinne
5 
transitivt, muntlig
 få til å sprette
; kaste (noe) så det spretter
1 
om levende vesen
 gjøre en brå og rask bevegelse
; fare
; fyke
EKSEMPEL
  • sprette i klærne, i skoene
SITATER
  • med ett sprat hun op
     (Hans Aanrud Fortællinger for barn I 116 1917)
  • overført, om noe som beveger seg (oppover) på tilsvarende måte
     
    OBOS-priser spratt opp 33 %
     (Aftenposten 28.02.1997/25/2–8)
     | jf. prishopp
  • den vordende pappa’n spratt i klærne [da fødselsriene kom]
     (babyverden.no 13.12.2007)
  • elevene fulgte nøye med, og hendene spratt i været da det var mulighet til å stille spørsmål
     (Smaalenenes Avis 25.10.2013/15)
1.1 
om levende vesen
 gjøre hoppende bevegelse(r)
; bykse
EKSEMPEL
  • kalvene hoppet og spratt
SITATER
  • [pannekaken] sprat … ud paa gulvet og trillede av sted som et hjul
     (P.Chr. Asbjørnsen Norske Folke-Eventyr (1871) 233)
  • «Åssen kan De [dvs. Rose] som er så tjukk, greie å sprette som en gummiball på scenen?»
     (Einar Rose Rose-boka 35 1941)
1.2 
om person
 rykke urolig på seg
; gjøre rykkende bevegelser
SITAT
1.3 
om fisk
 komme raskt opp over vannflaten
 | jf. vake
SITATER
  • smaaseien sprat
     (Bernt Lie Mot Overmagt 246 1907)
  • ørreten sprat ikke mer
     (Johan Bojer Samlede verker III 87)
1.4 
om person
 gå med fjærende skritt
SITATER
  • den unge lieutenants Wedels spretting gjennem gaderne
     (Morgenbladet 1829/141/7/1)
  • Jens skrædder gik og gjorde sig til, … gik og satte næsen i veiret, sprat i springsko og skjæved hæler, fordi han altid skulde sætte tæerne så meget ud
     (Hans Aanrud Fortællinger III 5 1923)
     | jf. sprett
UTTRYKK
sprettende skigang
form for barmarkstrening i motbakke, hvor man imiterer diagonalgang på ski med lange, spenstige, hoppende steg
 | jf. elghufs
2 
om elastisk gjenstand
 fare (opp, tilbake) etter å ha støtt mot noe fast
EKSEMPEL
  • skumgummiballer spretter dårlig
SITAT
  • [ballen] spratt fra tverrliggeren og ned
     (dagbladet.no 19.11.2012)
2.1 
især om gnist, splint, væske
 sprute
; fyke
; bryte frem
EKSEMPEL
  • hugge så flisene spretter
SITATER
  • Hans [for] fremstupes, så blodet sprat
     (Bjørnstjerne Bjørnsons fortællinger 6)
  • sneen sprutet og sprat fra hestehovene
     (Kristian Elster d.y. Bonde Veirskjæg 99 1930)
  • [gnagsåret] var så vondt at tårene spratt
     (t-a.no (Trønder-Avisa) 26.12.2012)
  • det er litt deilig når man ler så tårene spretter
     (karmsundavis.no 04.07.2013)
  • det regner [og] dråpene spretter på asfalten
     (Ingvild H. Rishøi Vinternoveller 16 2014)
2.2 
(plutselig) løsne
; springe (løs, opp)
EKSEMPLER
  • kjolen spretter opp i sømmen
  • bolten, støpselet spratt ut
  • det var så kaldt at flisa spratt
SITAT
  • [en] togdør spratt opp midt inne i Lier-tunnelen
     (Aftenposten 06.01.1976/1/5)
2.3 
sprute, knitre, spille i livfulle, viltre kast og bevegelser
SITAT
  • det låter og sprætter, som fos i et stup
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 32)
2.3.1 
i presens partisipp som adjektiv
 
sprettende
 (især) som forsterkende adverb
 livlig
; livfull
SITATER
  • [det var] sprættende koldt
     (Hans Aanrud Fortællinger II 8 1923)
  • [fela setter inn med] en dyster, men sprættende slaatt
     (Hans E. Kinck Paa Rindalslægret 199 1925)
  • for et sprettende liv i beretningen!
     (Carl Nærup Ord for dagen 253 1929)
  • sprættende fuld av mod og planer
     (Gabriel Scott Alkejægeren 96 1933)
     | yrende full
  • dette sprettende trolske ved Griegs aksentuasjon
     (Nationen 1938/223/3/6)
3 
skyte frem
; springe ut
; spire
SITATER
  • [bjørketreet] sprætter … med majens begyndelse
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter IX 224)
  • hint træ, som sprat i dronning Ragnhilds drøm
     (Henrik Ibsen Digte 195 1875)
  • overført
     
    [frihets sæd som] sprat ved Ejdsvolds værk en vårdag
     (Henrik Ibsen Digte 12 1875)
  • løvetanden sprat skinnende gul som smaasole i værftsvolden
     (Jonas Lie Gaa paa! 268 1882)
  • å nej, som det dufter og yrer og sprætter
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede Digte II 171)
  • jf., påvirket av dialektalt perfektum partisipp
     
    de første blomstene er spruttet op av marken
     (Mikkjel Fønhus Under polarlyset 81 1922)
  • vaarmorgenens yrende, sprættende liv
     (Hans Aanrud Fortællinger I 207 1923)
4 
om sol
 vise sine første stråler
; rinne
EKSEMPEL
  • sove til solen spretter
SITATER
  • han maatte ud [av det brennende huset], og det var i det samme dagen sprat
     (P.Chr. Asbjørnsen Norske Folke-Eventyr (1871) 141)
  • han saa sol som spratt og sol som faldt
     (Mikkjel Fønhus Der vildmarken suser 136 1919)
  • morgenstunden … når det langsomt lysner av dag og solen spretter bak naboens furu
     (VG 29.10.1965/3/1)
5 
transitivt, muntlig
 få til å sprette
; kaste (noe) så det spretter
SITATER
  • [tennisspilleren] gjorde seg klar til å ta serven om igjen … og spratt ballen
     (Aftenposten 01.12.1975)
  • Cardiffs keeper var uoppmerksom da han spratt ballen
     (NTBtekst 19.10.2013)