strømgir
substantiv
BØYNINGen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
dialektalt
(uregelmessig) strømbevegelse i vannflaten, fremkalt når
en strøm støter på en hindring eller når strømmer møtes
; grenselinje mellom hovedstrøm og bakevne i elv, bekk eller
sjø
| jf. strømkobling, strømkurle
SITAT
-
[holmen] laa lav og grøn ute i de blaa strømgirer