Det Norske Akademis Ordbok

gjennomhulle

gjennomhulle 
verb
BØYNINGgjennomhulling
ETYMOLOGI
annet ledd hulle
BETYDNING OG BRUK
stikke hull tvers igjennom
SITATER
  • når vannet flyter ned over vuggens skråttstilte bunn og ut av dens gjennemhullete endestykke, vil gullet gli nærmest bunnen
     (Øvre Richter Frich Gullåren (1936) 81)
  • [regnet] gjennomhuller vannflaten
     (Marie Aubert Kan jeg bli med deg hjem 113 2016)
1.1 
i adjektivisk perfektum partisipp
 
gjennomhullet
 som har hull tvers igjennom
; full av hull
EKSEMPEL
  • fanen var gjennomhullet av kuler
SITATER
  • fortiden var blitt ugyldig, den var et utløpt pass, med gjennomhullete sider
     (Liv Køltzow Hvem har ditt ansikt? 86 1988)
  • den idylliske villaen … viste seg å være gjennomhullet av husbukk
     (Tove Nilsen G for Georg 113 1997)
overført
 svekke (ved unntaksbestemmelser)
; uthule