Det Norske Akademis Ordbok

etterlate

etterlate 
verb
MODERAT BOKMÅLetterlot, etterlatt, etterlatelse
preteritum
etterlot
perfektum partisipp
etterlatt
verbalsubstantiv
etterlatelse
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
annet ledd late; i denne betydningen etter middelnedertysk nalaten eller tysk nachlassen; se også etterlatelse og etterlatt
BETYDNING OG BRUK
1 
late etter seg
; la bli igjen (når man selv drar bort, dør)
EKSEMPLER
  • boken etterlot et forvirrende inntrykk
  • han etterlot seg ikke avkom
  • gjerningsmannen har ikke etterlatt seg spor
SITATER
  • fred etterlater jeg dere
     (Joh 14,27)
  • Pedro Ohlsen, som igår avgik ved døden, har efterladt sig et testamente
     (Bjørnstjerne Bjørnsons fortællinger 406)
  • han efterlod dig jo ikke noget at leve af?
     (Henrik Ibsen Et dukkehjem 21 1879)
  • [gamle minner] havde efterladt en duft i krogene, som bragte hans hjerte til at banke
     (Alexander L. Kielland Skipper Worse 8 1882)
  • hos ham havde [hestehandleren] ikke efterladt nogen lommebog
     (Amalie Skram Samlede Værker II 532)
  • fivrel og andre flyvere løber henover [vannflaten] uden at efterlade sig noget spor
     (Knut Hamsun Rosa 97 1908)
  • hendes mand, den danske godsbesidder, efterlader hende saa meget
     (Lys og Skygge 1908/nr. 8/1 Kristian F. Biller)
     | fra fortellingen «I sidste Øieblik»
  • [maleren Gøsta Munsterhjelm] døde i fjor, etterlatende seg et trofast og begeistret publikum fra en rekke utstillinger
     (budstikka.no 2006)
  • en hare har hoppet over jordet og etterlatt en jevn stripe av prikker
     (Simon Stranger Leksikon om lys og mørke 84 2018)
1.1 
i adjektivisk perfektum partisipp
 
etterlatt
 som er blitt igjen (etter noen som har forlatt et sted)
SITAT
  • på to dager rykket man 80 kilometer fram. Bortkastede våpen, etterlatt materiell og drepte gisler viste fortroppen vegen
     (Per Imerslund Videre i passgang 94 1944)
1.2 
i adjektivisk perfektum partisipp
 
etterlatt
 om person eller ting
 som er blitt igjen etter noens død
 | jf. etterlatt (substantiv)
SITATER
  • jeg er din verge, Elise. Når du går bort, er det jeg som bestemmer hvordan ditt etterlatte gods skal forvaltes
     (Knut Faldbakken Turneren 301 2004)
  • våre tanker går til hans etterlatte sønn Johan Ambrosius Josefsen, tretten år gammel
     (Jon Michelet Brennende skip 270 2016)
UTTRYKK
etterlatte skrifter
(vanlig tittel for) skrifter som først utgis etter forfatterens død
  • Henrik Ibsens Efterladte Skrifter I–III
2 
foreldet
 unnlate å gjøre (noe man bør gjøre)
; forsømme
SITAT
  • imidlertid efterlod Satan ikke, fra begyndelsen af at strøe sit ukrud iblandt hveden
     (Hans Nielsen Hauge Udtog af Kirke-Historien 173 1822)
     | jf. ukrutt; med henspilling på Matt 13,25; jf. klinte
2.1 
i adjektivisk presens partisipp
 
etterlatende
 sjelden
 forsømmelig
EKSEMPLER
  • en etterlatende embetsmann
  • være etterlatende overfor noen