dupp - Det Norske Akademis ordbok

dupp

substantiv

MODERAT BOKMÅLen; duppen, dupper

genus

maskulinum

ubestemt artikkel

bestemt form entall

duppen

ubestemt form flertall

dupper

FULL BOKMÅLSNORM

UTTALE[dup:]

ETYMOLOGI

til duppe

BETYDNING OG BRUK

lett, lite flytelegeme på fiskesnøre (som dukker under når fisken napper)

; dobbe

SITATER

vi [sitter på bryggekanten] og stirrer, hver paa sin dup, den røde og blaa hypnotiserende lille flyter

(Morgenbladet 1929/297/7/1)
Sindre fikk låne en bambusstang av onkelen sin. Snøre, dupp og krok fulgte også med

(Lars Saabye Christensen Norske stiler LBK 2012)
duppen blir liggende og vugge i den blinkende vannflaten

(Tonje Røed Udødelig med deg LBK 2001)

UTTRYKK

full som en dupp

muntlig

svært full

; sørpe full