skonnert
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; skonnerten, skonnerter 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
skonnerten
ubestemt form flertall
skonnerter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[skå´n:ərt]
ETYMOLOGI
via tysk Schoner, Schuner, nederlandsk schooner, schoener, fra engelsk schooner, muligens av scoon (om smuttstein) 'fare frem langs vannflaten'; omdannelse med suffikset -ert
BETYDNING OG BRUK
1
sjøfart
tomastet seilskip med fokkemast som har råseil (og iblant dessuten gaffelseil), og stormast som bare har gaffelseil
3
SITAT
-
draget [på kubberullen] repet han fast til skonnerten| jf. kubberulle