Det Norske Akademis Ordbok

kapp

Likt stavede oppslagsord
kapp 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLet
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kap:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt kapp 'kappestrid, iver'; beslektet med kamp
BETYDNING OG BRUK
1 
UTTRYKK
om kapp
1 
for å kappes, prøve krefter
  • skal vi løpe om kapp?
  • foreldet
     
    løbe omkaps med Maamus’s gøtske hest
     (Bjørnstjerne Bjørnson Sigurd Slembe 169 1862)
  • jeg sprang omkap med overretssagfører Klem
     (Jonas Lie Faste Forland 64 1899)
  • kongen red omkapp med de beste ryttere
     (Jens Bjørneboe Hertug Hans 14 1972)
  • på vannflaten løper vannkalver om kapp med de skapningene som ser ut som insektenes Bippe Stankelbein
     (Tove Nilsen G for Georg 47 1997)
2 
i videre bruk, som uttrykk for sterk grad
  • ungene hylte om kapp
  • hendes duge og servietter skinnede omkap med sølvgafler og blankpudsede knive
     (Alexander L. Kielland Fortuna 171 1884)
  • gården var omgitt av ni innsjøer som glitret om kapp med solen
     (Victoria Kielland Mine menn 108 2021)
i kapp
nå særlig i overført eller utvidet bruk
 om kapp
  • vi har sejlet ikap med skyerne
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 103 1873)
     | like raskt som skyene
  • [de] lar vilde arabiske hester rende i kap
     (Sigrid Undset Husfrue 187 1921)
  • i basarene går kjøpslåingen på Kanton- og Hokkienkinesisk i kapp med indiske tungemål og malai
     (Gunnar Filseth Konfrontasjon 100 1977)
  • hun skinte som en perle, i kapp med den vakre morgenen
     (Torgrim Eggen Hilal 324 1995)
komme i kapp med
 | sjeldnere nå i kapp med
 (trolig etter svensk hinna i kapp någon)
også overført
 innhente
; ta igjen
; bli à jour med
  • komme i kapp med utviklingen
     (Akershus Arbeiderblad 27.04.1971/3)
  • kan det … være at … analysen og politikken ikke har nådd i kapp med praksis?
     (Tidsskrift for samfunnsforskning 1995/nr. 2/270)
  • jeg kunne … snudd midt i veien og kommet i kapp med henne før bensinstasjonen
     (Per Petterson Jeg forbanner tidens elv 167 2008)
2 
brukt som førsteledd i sammensetninger med verb eller verbalsubstantiv for å betegne at verbalhandlingen foregår som eller har preg av konkurranse, veddekamp
 | jf. også kapphendt
EKSEMPEL
  • kappete, kappløpe, kappseilas, kappgang