Det Norske Akademis Ordbok

grunn

Likt stavede oppslagsord
grunn 
substantiv
BØYNINGen; grunnen, grunner
UTTALE[grun:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
sammenfall av norrønt grund 'slette, jordoverflate', grunnr 'underlag, bunn', og grunn 'grunt sted i vannet', i denne betydningen påvirket av tysk Grund
BETYDNING OG BRUK
(stykke av den) øverste jordoverflate
; mark
EKSEMPEL
  • grunnen gynget under oss
SITATER
  • han tømred hus; han brød den hårde grund
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 212)
  • sjøen er usikker grund
     (Jonas Lie Gaa paa! 201 1882)
  • den eneste redning er [kanskje] å demolere tårnet, «avtakle» det, og føre det op påny på sikker og stø grunn
     (A-magasinet 07.01.1933/14)
     | fra artikkelen «Vil det skjeve tårn i Pisa ramle i grus?»
  • bare sjelden kan man gå på fast grunn. Myrete og seigt er det overalt
     (Thure Erik Lund Compromateria 251 2002)
UTTRYKK
få/ha fast grunn under føttene
1 
komme, være på land
  • blikkenslageren har ikke mer enn fått fast grunn under føttene, og utstyrt med svære vadestøvler, før han spør om flåttbestanden på øya
     (Sven Kærup Bjørneboe Skjærgårdsmesse 8 2001)
2 
overført
 føle seg sikker (igjen)
  • jeg vil hjælpe dig til fast grund under fødderne
     (Henrik Ibsen Samfundets støtter 109 1877)
på trygg grunn
overført
 fri for fare eller usikkerhet
  • naar nogen er bange for at falde i en afgrund, saa forstaar han ikke dem, som staar paa tryg grund og klager over elskov og den slags
     (Thomas Krag Det Allerhelligste 152 1907)
  • så langt var jeg på rimelig trygg grunn med hva jeg fortalte
     (Hans Olav Lahlum Katalysatormordet LBK 2012)
på gyngende grunn
overført
 usikker (i en viss situasjon)
  • før havde hun staaet usikker, famlende, paa gyngende grund; nu kunde hun løfte hovedet i veiret
  • til tider beveger hun seg også på gyngende grunn hva angår koherent argumentasjon
     (Vinduet 2003 LBK)
  • hun tygget forsiktig på innsiden av høyre kinn, noe han visste betydde at hun var på gyngende grunn
     (Roy Jacobsen Anger LBK 2011)
rive grunnen vekk under
overført
 fjerne (det trygge) (livs)grunnlaget for
  • rive grunnen vekk under vernepliktshæren
     (Trygve Bull Mot Dag og Erling Falk 136 1968)
  • om jeg hadde fått ham til å innse at han ødela for datteren i stedet for å hjelpe henne, ville jeg ikke ha oppnådd annet enn å rive grunnen vekk under ham
     (Finn Carling Gjensyn fra en fremtid LBK 1988)
i grunn
poetisk, sjelden
 ned mot marken
; over ende
1.1 
område sett ut fra eierskap
; eiendom
 | jf. territorium
EKSEMPLER
  • fiske på annen manns grunn
  • på hjemlig grunn
  • på norsk grunn
  • måtte avstå grunn til det offentlige
SITATER
  • her paa vor egen grund
     (Jørgen Moe Samlede Skrifter I 81)
  • her står vi uden sværdslag på fiendens grund
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 434 1873)
  • vi er jo her på kammerherrens grund
     (Henrik Ibsen De unges forbund 8 1874)
  • ham var det, som drev al den ulovlige hugst på statens grund
     (Henrik Ibsen Vildanden 29 1884)
  • [de] vil vide, om grunden, de bor paa, kanske kan gjøre dem til krøsuser?
     (Jonas Lie Faste Forland 79 1899)
  • [båten] lå på annen manns grunn, men godt i skjul
     (Toril Brekke Bergskatt 168 2004)
UTTRYKK
gård og grunn
overført
 hus med tilhørende jordeiendom
  • måtte gå fra gård og grunn
     | gå fallitt og miste sin eiendom
  • spille, drikke seg fra gård og grunn
  • både gård og grund er ude af ætten
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 95)
råde grunnen (alene)
være den (ene)herskende
; ikke ha noen som gjør en rangen stridig
; dominere (fullstendig)
1.2 
område betraktet ut fra dets historie eller betydning
SITATER
  • [jeg] vandret paa classisk grund
  • kvægelse du føler ved denne drik paa sagnets grund
     (J.S. Welhaven Samlede Digterverker III 59)
  • jf.
     
    hver vækst, som lykkes i mit livskalds haver, har dog sin rod i hine tiders grund
     (Henrik Ibsen Digte 194 1875)
     | jordbunn, grobunn
  • jeg staar paa apostelen Peters grund og siger, at kvinden skal opdrages til den stille huslige gjerning
     (Kristian Elster Samlede Skrifter II 236)
     | grunnsyn
  • Bjørnstjerne Bjørnson stod med begge føtter på digtningens grund
     | fra Moltke Moes fortale
  • saa længe man staar paa saa en ulig en grund kan der jo ikke blive tale om diskussion
UTTRYKK
stå på troens grunn
litterært
 handle, ytre seg ut fra den kristne tro
på historisk grunn
lag som ligger (dypt) under overflaten
 | jf. grunnvann
SITAT
  • med arkaiserende adjektivform
     
    [de døde] sover sødt, som i moders bo, i dyben grund
     (Andreas Munch Sorg og trøst 89 1856)
2.1 
overført
 noe dypereliggende, skjult (som er en persons egentlige følelse, mening e.l.)
SITATER
  • sangens væld, der stiger af mit hjertes dybe grund
     (J.S. Welhaven Samlede Digterverker III 13)
  • jeg skuer ned i mine tankers hemmelige grund
     (J.S. Welhaven Samlede Digterverker III 22)
  • De må i Deres dybeste grun være træt
     (Bjørnstjerne Bjørnson En fallit 97 1874)
  • dør [barnet], saa graater de af hjertets fylde og grund
     (Jonas Lie Faste Forland 229 1899)
UTTRYKK
av hjertens grunn
dypt og inderlig
 | jf. hjertens
  • vel mødt af hjertens grund!
     (Henrik Ibsen Brand (1885) 21)
  • hvordan så det mennesket ut som kunde synge slikt av hjertens grunn?
     (Peter Egge Våre gjerninger 69 1929)
nå sjelden
 bunn, del av jordskorpen som er dekket av vann
SITATER
3.1 
bunn som ligger nær vannflaten
 | jf. grunne
EKSEMPLER
  • skipet gikk på grunn
  • bringe, hjelpe, trekke et skip av grunnen
SITATER
  • højt på grund stod lordens prægtige yacht
     (Henrik Ibsen Digte 95 1875)
  • en skumklædt grund
     (Henrik Ibsen Digte 100 1875)
  • «Lofoten» ble stående på grunn i hele to timer før det ble hjulpet av grunnen av Vesterålskes sørgående «Vardø»
     (Lofotposten 07.08.1961/3)
UTTRYKK
ta grunn
1 
ta, nå bunn
  • ankeret var truffet til at tage grund paa et fjeldstykke under vandet
     (Jonas Lie Rutland 291 1880)
  • så snart båten tok grunn, gikk han i land for å undersøke forholdene
     (Aktuell 1947/nr. 6/8)
     | om pram
2 
overført
 komme til bunns i
  • den skulde lodde adskillig dybt, som tog grund i ham
     (Jonas Lie Rutland 9 1880)
  • jf.
     
    han havde søgt at faa grund i ansigtets udtryk
     (Jonas Lie Kommandørens døttre 128 1886)
røre grunnen
om skip
 støte (litt) mot bunnen
  • Nordenfjeldskes «Kong Erik» … rørte grunnen i Vatlestraumen i går formiddag
     (Bergens Arbeiderblad 29.01.1951/1)
fart over grunnen
sjøfart
 hastighet i forhold til bunnen
 | til forskjell fra gjennom vannet
  • skuderne gjorde bra fart over grunden, gjennem vandet gik det smaat
     (Bergens Aftenblad 27.06.1900/1)
  • redningsbåten til brannvesenet holder 36 knop over grunnen
     (Fædrelandsvennen 02.08.2002/21)
  • selv om stadig flere båteiere anskaffer seg GPS, som måler korrekt fart over grunnen, er det store flertallet av fritidsbåter utstyrt med logg, som måler farten gjennom vann
     (sa.no (Sarpsborg Arbeiderblad) 10.06.2003)
gå til grunne
 (med gammel genitiv etter til; opprinnelig om skip, 'gå til bunns')
bli fullstendig ødelagt
; bukke under
  • jeg var så sørgeligt sikker på at han var gåt til grunde for bestandig
     (Henrik Ibsen Hedda Gabler 67 1890)
  • i 410 ble Roma plyndret av barbariske folkestammer, og i 476 gikk hele den vestromerske staten til grunne
     (Jostein Gaarder Sofies verden LBK 1991)
3.2 
poetisk, sjelden
 senkning
; (dal)bunn
SITAT
også brukt overført
 jordfast underlag som noe hviler, kan hvile på, er bygd på
EKSEMPEL
  • huset ligger på solid grunn
SITATER
  • verden skjælver i de sterke grunde
     (Bjørnstjerne Bjørnson Sigurd Slembe 19 1862)
  • så byggedes nyt på det gamles grund
     (Henrik Ibsen Digte 137 1875)
  • hele vort borgersamfund hviler på løgnens pestsvangre grund
     (Henrik Ibsen En folkefiende 149 1882)
  • for sleip grund at støtte sin fremtid paa
     (Jonas Lie Kommandørens døttre 129 1886)
UTTRYKK
legge grunnen til noe
lage grunnlaget, den første begynnelse til noe
  • jeg har været her [i Malmø] nogle dage, for i ensomhed at lægge grunden til min nye bog om skolen
     (Alexander L. Kielland Brev 1869−1906 I 267)
  • utviklingen mot kaos som den vedvarende politiske og økonomiske krisen de siste år hadde lagt grunnen til
     (Knut Faldbakken Uår. Sweetwater 99 1976)
(ned) til grunnen
helt ned
  • huset brant ned til grunnen
  • han hadde kjøpt kirken slik den stod og rev den nu til grunden
     (Knut Hamsun Børn av Tiden 137 1913)
  • den gamle eneboligen ble brent helt ned til grunnen, noe som ga brannvesenet god og viktig trening
     (Raumnes 26.02.2019/1)
fra grunnen (av)
fra selve begynnelsen og hele veien
; helt igjennom
  • nu skal kongsgården tømres fra grunden!
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 100)
  • la seg suggerere til å dra på en sannhet som er forfalsket fra grunnen av
     (Johan Borgen Min arm, min tarm 172 1972)
  • han [lærte] alle slags [maler]teknikker fra grunnen av og fikk øve seg på ulike motiver
     (Karsten Alnæs Historien om Europa 2 LBK 2004)
  • bearnaisesaus skulle man lage fra grunnen
     (Line Baugstø Speilbilder LBK 1997)
  • det tar litt tid før maten kommer, bemerkes det på menyen, fordi de lager den fra grunnen av
     (Morgenbladet 14.02.2014/54)
i grunnen
 | sjelden i grunn
når alt kommer til alt
; i virkeligheten
; egentlig
  • skriget dominerer os i grunden
     (J.S. Welhaven Samlede Digterverker I 170)
  • det er dog igrunden en mærkelig magt, naturen har sådan i dagslyset lagt
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 144)
  • jeg mener vel i grunnen det samme som du
     (Bjørnstjerne Bjørnson En hanske 32 1883)
  • snil er du ogsaa i grunden
     (Arne Garborg Trætte Mænd 89 1891)
  • Even Krumholt var den eneste, hun igrund nogengang havde holdt af
     (Ragnhild Jølsen Samlede skrifter II 281)
  • Birger Ruud sto i grunnen i en klasse for seg
     (Bjørn Gunnar Olsen Birger Ruud 16 1978)
  • han var vel grei nok? I grunnen en koselig gubbe, syntes jeg
     (Odd W. Surén Dråper i havet 136 1998)
i bunn og grunn
se bunn
4.1 
som førsteledd i sammensetninger, til dels forsterkende
 tvers igjennom
; fullstendig
 | jf. bunn (adverb) og sammensetninger som grunnfalsk, grunnfeig
4.2 
foreldet, især i flertall
 element
4.3 
underlag, bakgrunn som tegning e.l. trer frem mot
; bunn
4.4 
botanikk
 del av blad som er nærmest stilken
SITAT
  • bladene [er] afsmalnende også mod grunden
     (Forhandlinger i Videnskabs-selskabet i Christiania 1897/nr. 2/18)
4.5 
malerkunst
 underlag (f.eks. lerret, tre, kalk) som et maleri males på
4.6 
fagspråk
 lag (av voks, harpiks e.l.) som en (kobber)plate overtrekkes med før etsning, og som linjene risses igjennom
; etsegrunn
4.7 
bokbinderfag
 overstrøk av eggehvite og fettstoff anbrakt på skinn før bladgull presses inn
; forgyllingsunderlag
overført
 utgangspunkt, forutsetning som noe hviler på, er utgått fra
SITATER
UTTRYKK
legge til grunn
ha som utgangspunkt
; forutsette
  • man havde ingen sikre data at lægge til grund for sin stemmegivning
     (J.S. Welhaven Samlede Skrifter II 329)
     | i avisartikkel fra 1841
  • vi legger til grunn at Solveig snakket sant
     (Hans Olav Lahlum Kameleonmenneskene LBK 2013)
ligge til grunn
være utgangspunkt, grunnlag for
  • jeg skal her søke at opbygge kronologisk de begivenheter som har ligget til grund for de to retssaker
     (Samtiden 1925/490 Johan Vogt)
  • til sammen har 577 MS-pasienter deltatt i de fire studiene som ligger til grunn for doktoravhandlingen
     (Dagens Medisin 2009 LBK)
5.1 
setning, påstand som tjener som bevis for en annen setnings, påstands riktighet
EKSEMPEL
  • hvilke grunner kan anføres for denne slutningen?
5.2 
noe (begivenhet, forandring, forhold) som gjør at man velger en bestemt handlemåte e.l.
; motiv
; beveggrunn
; foranledning
 | jf. årsak
EKSEMPLER
  • av visse grunner
  • av gode grunner
  • av politiske, sikkerhetsmessige grunner
  • angi som grunn
  • av uforklarlige grunner
  • ha skjellig grunn til mistanke
  • ha grunn til å være misfornøyd
  • politiet fant ikke grunn til å reagere
  • det er grunn til å tro at …
  • nå har vi all grunn til å være fornøyd
  • møtet er av en eller annen grunn utsatt
     | av en grunn som ikke er kjent
SITATER
  • grunden, hvorfor jeg ikke dennegang kan ofre dig et par timer, kan du maaskee undre dig over
     (Halfdan Kjerulf Av hans efterladte papirer 1831–1847 114)
  • [du kan] haabe med grund, at forsynet vil lade bedre tider oprinde for dig
     (Halfdan Kjerulf Av hans efterladte papirer 1831–1847 227)
  • der er skellig grund til strid mellem mig og Gunnar
     (Henrik Ibsen Hærmændene på Helgeland (1873) 104)
  • jeg har mine grunde
     (Henrik Ibsen De unges forbund 186 1874)
  • jeg havde særlige grunde til at efterspore mine gæsters … veje inat
     (Henrik Ibsen Hedda Gabler 168 1890)
  • så var det vel af en anden grund, at du endelig vilde rejse da
     (Henrik Ibsen Når vi døde vågner 96 1899)
  • jeg havde grund til at tro, det skulde bli rigtig bra
     (Otto Sverdrup Nyt Land II 159 1903)
  • jeg tror efter moto og grunde jeg bliver her til henimod slutningen af – oktober
     (Knut Hamsuns brev. Supplementsbind 9)
  • denne kraftige utvikling [i antall personer som drar på påsketur] har mange forskjellige grunner
     (Chr. A.R. Christensen Det hendte igår 83 1933)
  • det [er] ikke helt uten grunn at mor engster seg for meg
     (Odd Selmer Og verden var som ny LBK 1992)
  • den eneste grunnen til at folk blir værende sammen, er at de er redde for å være alene
     (Tonje Røed Udødelig med deg LBK 2001)
UTTRYKK
på grunn av
som følge av
; forårsaket ved
  • møtet er utsatt på grunn av sykdom
  • gårdbruger Lundestad agter på grund af svækket helbredstilstand at træde tilbage i privatlivet
     (Henrik Ibsen De unges forbund 64 1874)
  • Cæsar Augustus hadde på grunn av utroskap oppløst sin datter Julias ekteskap med Tiberius Claudius Nero
     (Elisabeth Dored Den fønikiske trappen 33 1963)
  • vi hadde … måttet ligge ute natten før, vesentlig på grunn av at jeg brakk en ski
     (Den Norske Turistforenings årbok 1970/96)
  • på grunn av den dårlige kursstabiliteten kan prammen være vanskelig å ro
     (Forbrukerrapporten 1971/nr. 5/13)
  • [han] ble mottatt med jubel, ikke bare på grunn av sine fargeglade slips og sin artige gangart, men først og fremst på grunn av sin vittige tunge
     (Klaus Hagerup Seniorhumoristen 12 1994)