Det Norske Akademis Ordbok

verv

Likt stavede oppslagsord
verv 
substantiv
BØYNINGen; verven, verver
UTTALE[værv]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
til norrønt hverfa 'vende, dreie'; jf. verv (nøytrum)
BETYDNING OG BRUK
1 
virvel (i hår)
EKSEMPEL
  • verven gjør det vanskelig å få håret til å ligge på plass
SITATER
  • dialektalt
     
    håret klisset i svarte hvarver over skallen hans
     (Carl Vestaberg Rev 35 1929)
  • hverven øverst i pannen hans sto rett opp
     (Morten Jørgensen Sennepslegionen 320 1987)
  • blå øyne under tette, lyse bryn som møttes i en verv over en bred neserot
     (Roy Jacobsen Rigels øyne 198 2017)
2 
ring, virvel som (med korte mellomrom) viser seg i vannflaten når noe stort beveger seg oppunder den (f.eks. når en hval svømmer)
SITAT
  • jeg ser værvene etter’n, sier utkikken og angir retningen med hånden
     (Norges sjøforsvar 1936/97/2)