verv
substantiv
MODERAT BOKMÅLet; vervet, verv 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
vervet
ubestemt form flertall
verv
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[værv]
ETYMOLOGI
til norrønt hverfa 'vende, dreie'; påvirket av middelnedertysk werf, warf, jf. tysk Gewerbe 'erverv, yrke'
BETYDNING OG BRUK
1
oppdrag
; oppgave
| jf. erverv
EKSEMPLER
-
pålegge noen et verv
-
utføre et verv
SITATER
-
grant ser jeg nu mit hverv i livet
-
du har givet mig et hverv, som jeg på ingen måde magter
-
[jeg skulle] overlade ham det farlige hverv, og beholde det lettere selv
2
fast organisert stilling, posisjon, ombud som noen velges (eller utnevnes) til
| jf. tillitsverv
EKSEMPLER
-
påta seg et verv
-
et politisk verv
SITATER
-
stiftsekretær Cornelius Dons Bech tok på sig hvervet som kasserer
-
han ønsket … å fri seg fra vervene, både som nestformann i Høyres stortingsgruppe, og … som nestformann i partiet
-
han ble sittende i vervet like til 1970