oppstad
substantiv
BØYNINGen; oppstaden, oppstader 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
oppstaden
ubestemt form flertall
oppstader
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[å`psta]
ETYMOLOGI
til norrønt uppstaða 'det å stå oppreist'
BETYDNING OG BRUK
1
dialektalt
tau som står opp fra en fiskeline til vannflaten